ArvidO

I dag smeller det sånn at hele Mildegeilen rister, for i dag har han CHRISTOFFER gebursdag. Den snille og flinke skolegutten våres fyller 6 år i dag og han Steffen, ho bestemor og han bestefar vil gratulere han hjerteligst med dagen.  Vi vil også gratulere Thomas og Ann Kathrin med dåpsbarnet Sander og vi håper at alle får en super dag. Christoffer har allerede feiret dagen sin behørig med barneselskap på torsdag og voksenselskap i går, så dåps-selskapet får han derfor ta som ”bonus”, i og med at dagen faller på gebursdagen hannes. Vi går også ut fra at gromgutten får litt ”ekstra” service og oppmerksomhet på mårran før dem drar i dåpen. Mandag for to uker siden var det også en stor begivenhet for Christoffer, da han starta på skolen, og ryktene sier at han er en pliktoppfyllende og flink gutt som tar leksearbeidet seriøst.

Ellers så har vi forskjønna uteområdet her i Kvartsveien. Gjengrodd parkeringsplass og singelgang er nå ryddet for ugress og ny tanakvarts er lagt på. Denne gang gjorde vi det ordentlig. Før vi kjørte på singelen la vi på fibermatte som er utviklet for å holde ugresset i sjakk, så vi håper nå at framtidig ugress er en ”saga blott.” Vi kan også berette at han Steinar har startet egen virksomhet sammen med arbeidskollegaen Tor Kristian Hansen. Hvis dere vil vite hva han heretter skal beskjeftige seg med, kan dere gå inn på firmaets hjemmeside: http://www.finansinnkjop.com. Ho Stine går inn for en sunnere livsstil ved å gå og sykle til jobb. I forrige uke investerte ho i ny sykkel. Det er dessverre dårlig med gang og sykkelstier der ho skal ferdes, så det er med livet som innsats man begir seg ut i Bergenstrafikken. Manglende kjennskap til trafikkrutiner har derfor gjort at hun enda ikke finner det tilrådelig å sykle hver dag. Han Steffen har vi sett lite til etter at han ble frisk igjen. Han er som tidligere ”fotballgal” og er ivrig supporter for både for Polarstjernen og Norild.  I dag skal han være med på å holde hovedtribunen i ånde på banen her i Vadsø, og i neste måned skal han dra på ny tur til Old Trafford, sammen med noen av kompisene.

Så var vi tilbake i heimen igjen etter å ha tilbrakt noen dager på Skjånes. Sjøl om ikke jordbæra var fullmoden enda, ble det såpass avling at vi kunne traktere han Sture med nystekte vafler og jordbær med fløte i formiddag. Litt blåbær ble det også, sjøl om den nymodne bæra var av heller små kaliber. Før vi reiste til Skjånes var vi på multebærtur på ei myr ute ved Vardø. Her fant vi vel 10 kg nymoden, saftig kystbær, så årets multebærhøst er reddet. Det kan jo også nevnes at vi dagen før plukket ca. 3 kg. til dels overmoden multebær på Golnesmyra. Det er ikke bare multebæra som er nedfrosset til senere bruk. Jordbærlandet her i Vadsø har gitt oss rikelig monn i år. I tillegg til å ha spist store, deilige og saftige bær,  har vi frosset ned et par kilo til senere bruk. Det ser med andre ord ut for at C-vitaminer og antioksydanter i form av markens grøde, vil hjelpe oss til å overleve nok en vinter her i det høye nord. Apropos helse, så er han Steffen frisk igjen og han skal begynne på arbeid igjen i morgen. Og jobbstart i morgen blir det også for ho mor og meg. På mange måter skal det bli godt å begynne på arbeid igjen, men ferien kunne godt ha vart enda ei stund, spør du meg. Til slutt vil ho bestemor og han bestefar ønske skolegutten våres, han Christoffer i Bergen lykke til med sin første skoledag i morgen. Vi håper at hans første møte med skolen vil bli godt og motiverende. Vi ønsker selvfølgelig også storjenta våres ho Ida, lykke til med oppstart i 3. klasse. Vi regner med at begivenhetene blir fotografisk dokumentert, og at bilder raskt blir overført til spente besteforeldre…

Ved middagstider i går ankom vi Kvartsveien, og nå ser vi tilbake på fine dager i Bergen og Oslo. Det er synd at vi bor så langt unna barn og barnebarn, men vi har jo heldigvis han Steffen her i Vadsø. Og takk og pris at vi kom hjem i går, for da hadde han pådratt seg en kraftig halsbetennelse og lå hjemme i leiligheta si med høy feber og var sykemeldt i 10 dager. Det første vi gjorde var å dra dit for å sjekke tilstanden. Han var veldig medtatt og greide ikke å kommunisere noe særlig pga. vond hals og høy feber. Vi ville ta han med oss hjem, men på det tidspunktet klarte han knapt nok å løfte hodet fra puta. Etter å ha fått i han medisiner og vann, dro vi hjem med koffertene og lagde middag, før vi dro tilbake for å sjekke tilstanden hans. Varangerfestivalen arrangeres denne uka og vi hadde billetter til Bjørn Eidsvåg-konsert i Varangerhallen, så vi var i tvil om vi skulle dra.  Den medbragte febermåleren viste nemlig hele 40,4 grader, så ho mor fant det nødvendig å konsultere lege igjen.  Nødvendig pleie ble iverksatt, blant annet nedkjøling med kalde kluter på panne og overkropp. Febernedsettende tabletter fikk feberen til å synke en smule før vi dro på konserten. Heldigvis var Jørgen, som Steffen deler leilighet med, hjemme, slik at han kunne holde oss orientert om tilstanden.  Etter konserten, som var helt strålende, dro vi tilbake til Steffen. Han var heldigvis kviknet såpass til at vi kunne ta han med oss hjem. Ho mor har pleid han med omhu. Hun målte feber med en og en halv times mellomrom gjennom hele natten og gav pleie i form av drikke og medisiner, og vask med kald klut. Feberen er nå kommet ned på 38 tallet, men han har så vondt i munn, tunge og svelg at han knapt klarer å drikke. Vi håper nå at penicillinkuren skal virke, slik at han kan få føde i seg.

I kveld skal vi på De-Lillos konsert. Denne gangen begynner ikke konserten før klokken halv 12 om kvelden, så det blir hardt å gå på for “gamlingen”. Får bare håpe at ho mor står han av etter manglende nattesøvn, men kjenner jeg henne rett så klarer hun som alltid, brasene med bravur. Tidligere i dag fikk ho mor melding fra Ståle som er på tur til Hardangervidda sammen med svigerbror Thomas og svigerfar Leiv. Der skal de fiske ørret i et vassdrag og overnatte i telt til søndag. Vi håper at han får fine dager sammen med turfølget og hunden sin, ho Chanty, og at de får mye fisk. Håper at turen gir overskudd og energi til krevende arbeidsdager og mange gjøremål på boligen i Mildegeilen. Går ut fra at det ikke er like avslappende for Beate som er alene hjemme og steller med hus og barn. Onsdag var ho Stine og han Arild sammen med oss på grillparty hos Beate og Ståle, der vi mesket oss med god mat og drikke. Siste rest av Steinars bosniske plommebrennevin ble også fortært. Gårsdagens nytt fra Oslo forteller at han Victor falt i  barnehagen og slo seg i panna, slik at han måtte sy to sting, og samtidig måtte han Christoffer til legesjekk i Bergen pga en skade i kneet som han fikk under lek på SFO. Dette viser at det er sunne og aktive barnebarn vi har…

I gårsdagens innlegg ble både Mildegeilen 25 og det utsøkte tapasmåltidet beskrevet. For at dere, mine trofaste lesere, skal få full redaksjonell tilfredsstillelse, legges det herved ut bilder som kan understøtte føromtalte beskrivelser. Vi har nettopp vært på søndagstur til Blondehuset som ligger i arboretet her på Milde. Ida var på besøk hos en venninne og er således ikke med på vedlagte illustrasjonsbilde. På grunn av et ikke helt ukjent værfenomen her i Bergen (høljende regnvær ) må vi nok holde oss innendørs ei stund. I morgen begynner hverdagen for Beate, Ståle og Stine. Da er sommerferien over og jobbhverdagen vil nå råde grunnen. Ho mor og jeg har fått i oppdrag å følge Johannes til barnehagen og Christoffer og Ida til SFO. Resten av dagen vil gå med til litt småpusk i huset.

Her i Mildegeilen 25 har kveldsroen senket seg over heimen. Vi har akkurat spist Beates deilige hjemmelagede taco-pizza, englebarna sover og tida er moden for å slappe av med en “liten en” i glasset. Ho mor og jeg storkoser oss her i Bergen sammen med barn, barnebarn og svigerbarn. I går var vi på besøk hos Stine og Arild. Vi ble overveldet over den fine og koselige leiligheta de har anskaffet seg, men om mulig enda mer overveldet når det gjelder den nydelige tapasen de hadde laget til oss. Med mette mager og behagelig animert, på grunn av inntak av utmerket vin, ble vi trygt geleidet hjem til heimen av den staute sønnen våres som hentet oss om kvelden. I dag har vi vært på bowling. Trodde jo ærlig talt at det skulle bli lett match å stikke av med seieren i familietevlingen, men må nok innrømme at svigerdotten og eldstesønnen var i det umulige hjørnet, så det ble ikke bedre enn en bronsemedalje på meg. Trøsten får være at jeg holdt ho mor så vidt bak meg på resultatlista. Men her må det i rettferdighetens navn nevnes at Johannes tok styringa over den ene omgangen hennes, slik at den nesten ble poengløs. Ellers så har ho mor sørget for at skolegutten Christoffer og skolejenta Ida har fått fornyet kleskolleksjonene sine. Det er bare synd at vi ikke får anledning å se dem i nyklærne på første skoledag. Derfor har de hatt mannekeng-oppvisning her i stua for å vise hvor flotte de ble. Johannes som er veldig opptatt av kaptein Sabeltann har kost seg med å leke med “Den sorte dame”, som er båten til Sabeltann. Denne fikk han i bursdagspresang fra oss. Vi tenker også masse på han Steffen som “holder fortet” hjemme, og ungene lurer på når han kommer hit på besøk. Hver dag mimrer vi også om morsomme episoder vi hadde i lag med Victor, og vi håper at HELE familien snart kan samles til kos og hygge.

HURRA, HURRA, HURRA for han JOHANNES som fyller 3år i dag. Vi håper at du er blitt vekket med bursdagssang, pakker og kake på senga i morges. I morgen kommer ho bestemor og han bestefar på besøk til dere i Bergen og da håper vi at du har gjømt litt kake og godis til oss, slik at det blir ei ekstra feiring. Vi gleder oss til å komme til “ny-huset”, men aller mest gleder vi oss til å få se “gull-ungene” igjen. Det blir spennende å se hvordan ho Ida er, uten rastaflettene ho friserte seg med i Alcudia. Vi gleder oss også til å se ranselen og Manchester United-pennalet til skolegutten våres, han Christoffer, og ikke minst til å se gebursdagsbarnet, han Johannes, i full kaptein Sabeltann mundur. Selvfølgelig gleder vi oss også til å møte “svigerdotten” og odelssønnen, for blant annet å gjenoppleve minner fra Alcudia-ferien. I tillegg vil vi også besøke ho Stine og han Arild, og se hvordan de har fått det i leiligheta si. Arild har allerede fristet oss med at det skal serveres tapas når vi kommer. Heldigvis har de gjesterom hvis de gastronomiske fristelsene tilfredsstiller gane og mage i en slik grad at overnatting blir nødvendig. Vi har hatt det kjempefint her i Oslo sammen med Victor. I ettermiddag får vi også kose oss sammen med Anja og Steinar, før vi reiser herfra med tog grytidlig i morgen. Det blir spennende å se om magen til Anja har vokst mye siden sist vi så henne. Sjøl om det blir vemodig å reise fra dem, og spesielt Victor, gleder vi oss masse til å reise til Bergen…

Da er det vel på tide med en liten epistel fra oss som tilbringer dagene som barnevakt i Oslo. I morgen kommer Steinar og Anja hjem fra Bosnia, og oppdraget som barnepassere for Victor er over for denne gang, et oppdrag som har gått over all forventning. Vi ankom Tigerstaden på kvelden sist mandag, og Steinar hentet oss på Gardermoen. Stine og Arild var kommet tidligere på ettermiddagen, og Anja dro også samme dag til Bosnia sammen med venninna si. Til tross for at hele nasjonen er i sjokk etter de tragiske hendelsene med bombeangrepet i regjeringskvartalet og skytedramaet på Utøya fredag i forrige uke,  fikk vi 2 fine dager sammen her i Oslo, før Arild og Stine reiste på ei ukes ferie til Kreta. Steinar reiste til Bosnia på torsdag, og siden da har han Victor, ho mor og jeg kost oss her i hovedstaden. Vi har hatt et nydelig vær med sol fra skyfri himmel og temperaturer opp mot 30-tallet. Av og til har det vært torden og regn, men stort sett har vi vært innendørs i de verste skyllene. På fredag fikk vi oss ei ordentlig skyllebøtte og ble våte til skinnet før vi nådde oss i hus, men vi «sto han av» for regnet var nesten som en varm og deilig dusj. Onsdag ettermiddag var vi på besøk hos Eva og lille Aurora (jenta som var med på bryllupsfesten), der vi fikk servert nydelig grillmat og deilige, hjemmelagede salater. Det var kjempekoselig å treffe dem igjen og vi var der i flere timer. Vi har også trasket rundt i byen, vært på Aker brygge, ved slottet,  i parker, vært på lekeplasser og disset og rutsjet, og også tilbrakt mye tid ute i bakgården her vi bor. Det har også blitt tid til å spise en is, eller flere, og pølse med lompe har heller ikke vært å forakte. Men kostholdet har sjølsagt også inneholdt skiver med leverpostei og annen sunn mat. Det er fantastisk å oppleve at han er så tillitsfull og slår seg så godt til ro i lag med oss. Det har faktisk ikke vært noe skriking og masing. Mon tro om han synes vi er like attraktive når han får foreldrene hjem i morgen…

Hurra! Hurra! Hurra! For han Victor som fyller to år i dag. Ho bestemor og han bestefar håper at han får en kjempefin gebursdag i Bergen sammen med mamsen, papsen, moffen og resten av familien. Selskap blir det før de setter kursen hjem til Oslo utpå ettermiddagen, så vi regner med at fettrene Christoffer, Johannes, og lille Sander og kusine Ida dukker opp, og at det vanker gaver til ”storgutten” våres. Ho bestemor og han bestefar kommer på besøk i slutten av juli. Da skal vi storkose oss sammen med han uten mammaen og pappaen tilstede. Vi håper på godt vær med sol og varme sånn at vi kan nyte dager med is-spising, mye sliffer og gode drikker. Siden foreldrene da skal på langweekend til Bosnia, kan de jo ikke kontrollere hva vi mesker oss med, så forholdene ligger til rette for at Victor selv får bestemme eget inntak av føde. I skrivende stund er vi på Skjånes. Været er ikke det beste. Skodda ligger nedover bakkene i Vian og det er rått og vått ute, så ho mor er passe værsyk.  Jeg er fortsatt forkjølt, men har likevel fått installert ny båtradio og høyttalere i Sjaluppen. Båten er snart i topp stand, men vi må vente på kaiplass, så det kan enda gå ei stund før vi kan sjøsette.

I dag avsluttet hurtigruteskipet NordNorge sin direktesendte minutt for minutt ferd dekket av NRK 2 fra Bergen til Kirkenes. Med på ferden har mange gode nordmenn vært, deriblant våre staute barn i Bergen og Oslo. Ho mor og jeg ble bitt av basillen da hurtigruta ankom Hammerfest, men virkelig fart på deltakelsen ble det ikke før MS NordNorge kastet loss i Honningsvåg med kurs for Kjøllefjord. I sterk vind fra nordnordaust ble først Sværholdtklubben og siden den berømte Finnkirka, landemerket som ligger i innseilinga til Kjøllefjord passert. Med livet som innsats bordet Kjell Sørbø skuta for å presentere levende kongekrabbe for de reisende. Spektakulære bilder fra bordingen ble vist, og de sitter enda på netthinna. Det var bare så vidt at været tillot anløp av Mehamn der folk tok i mot hurtigruta med stort bål på Veviknesset. At vi bor i et omskiftelig værmessig fylke, viste en Varangerfjord med havblikk og strålende solskinn oss da vi sto opp før klokken seks i morges. Litt over klokken sju var vi på pletten på Vadsø damskipskai for å ta i mot det stolte skip sammen med flere hundre feststemte Vadsøborgere. Ho mor hadde utstyrt seg med balkongflagg og det vaiet kraftig mens høye hurrarop gjallet. At ho både titt og ofte ble fanget opp av kameralinsen og derved figurerte på riksdekkende TV, var vel midt i blinken for våre TV-tittende barn i Bergen og Oslo. Når så i tillegg hyppige mobiltelefonmeldinger tikket inn med beskjed om hvordan hun måtte te seg på TV, ble vårt møte med hurtigruta overmåte vellykket. Undertegnede var dog ikke så lett å få øye på i folkemengden, men ved nøyere ettersyn frekventerte han også både titt og ofte, men dog i en litt mer tilbaketrukket rolle enn fruen…

Så var vi tilbake i Vadsø igjen, etter å ha tilbrakt forrige uke på Mallorca. Sammen med Johannes, Christoffer, Ida, Beate og Ståle nøt vi tilværelsen i turistbyen Alcúdia. Været vekslet fra varme, solfylte dager i begynnelsen av oppholdet, til dager med tunge regnskyer og torden i kastene de siste dagene, men vi benyttet alle solgløtt til bading og soling. Vi bodde på et barnevennlig hotell like ved stranda og det var flere basseng og lekeplass som tilhørte hotellet. Like ved var det også masse aktiviteter for store og små. Vi hadde ”all inclusive” noe som betydde at vi kunne meske oss med alt vi lystet av mat og drikke. Ungene fikk således drikke så mye brus og spise så mye is de bare lystet gjennom hele dagen. Sjøl må jeg innrømme at inntaket av cervesa (øl) og vin ble i meste laget. I tillegg førte store innhogg i matfatet til at badevekta viste ca. fire kilo for mye ved kontrollveiing da vi ankom Kvartsveien. Regner med at jeg må bruke mer enn en uke for å bli kvitt dem igjen. Sjøl om bading var hovedaktiviteten for oss alle, fikk vi tid til å oppleve andre ting også. Vi besøkte den gamle delen av Alcúdia som var omgitt av en bymur, spiste bacalao på restaurant og reiste med taxi og buss. Ungene ble etter hvert rene mestere på trampolinehopp med strikk. Både Christoffer og Ida gjorde halsbrekkende stunt med baklengs salto, mens Johannes nøyde seg med å sveve høyt i det blå. Alle tre syntes i tillegg at det var stas å få ri på hest (ponnier) noe de benyttet seg av daglig. Sykkelturer ble det også på oss, da vi leide store doninger som flere kunne sitte i. En dag fikk jeg en forferdelig tung-trødd doning, så det ble en hard trimtur for gamlingen. Derfor var jeg lite motivert til å ta laus på sykkeltur med en doning som hadde plass til hele familien, men den turen ble på alle måter vellykket med mye moro og fliring. Da vi leide oss tur med hest og kjerre, fikk ho mor en litt dårlig opplevelse. Siden vi var så mange, måtte én av oss sitte på kuskesetet sammen med kusken. Valget falt dessverre på ho mor som hadde kledd seg best for anledningen. Foran henne var det en fraupose med fersk hestemøkk, så odøren var ikke den beste, sjøl om turen foregikk i friluft. Dyrt var det også, hele 30 euro for en halv time. Alskens leketøys-automater lokket også ungene til å bruke ”euro” – én euro var standardpris for automatene, så det gjaldt og ikke bli fri for vekslepenger. Christoffer fant i tillegg en popkornautomat som laget deilig popkorn. Den som fikk mest ut av oppholdet var kanskje Ida. Med rastaflettet hår så hun riktig så sydlandsk og fin ut. Han bestefar og ho bestemor regner med at ho nå føler seg som et midtpunkt i venninneflokken.