ArvidO

Redaktøren sliter med å komme i gang med skrivinga, men det er kanskje ikke så rart. Det er tross alt neste akkurat ni måneder siden siste blogg. Som alle mine trofaste lesere vet, ble jeg slått ut av sykdom i sommer og siden da har jeg mistet mye av skrivegleden. Nå er jeg på tur opp rent fysisk, men psyken henger ikke helt med. Jeg har bestemt meg for å ikke følge salige Ibsens råd i form av Bøygen som anbefalte Per Gynt å «gå utenom» da han møtte vanskeligheter. Det er bare én måte å gjenvinne skrivegleden på, og det er å skrive i vei uten å stille altfor strenge krav til ortografi og innhold. Man skulle kanskje tro at hodet var fult av opplagrede hendelser som står i kø for å komme ut. Slik er det imidlertid ikke, men litt er det vel å berette, i alle fall om prosjektet «Steffen sitt hus i Lomakaveien 1.

Det var mye snakk om huskjøp i fjor høst, og mange hus – og leiligheter ble gjenstand for vurderinger og eventuelle kjøp. Fart i husdrømmen ble det da storebror Steinar var på jobbreise her i Vadsø sammen med ho Ingridmor. Sjøl om det ikke var i et prioritert område av byen, ble begge raskt enige om at Steffen skulle legge inn bud på Lomakaveien 1. Stiftelsen for kommunale boliger hadde lagt ut huset for salg til en sum av 1 900 000,- kr, men dårlig marked og tregt salg medførte at Steffen fikk tilslag på huset for 600 000, – blanke kroner.

Det var ikke måte på muligheter med huset etter brødrenes mening og det fabulertes og spekulertes om hva som skulle gjøres med huset og hvilke romløsninger og fasiliteter det innflyttingsferdige huset engang skulle få. Steffen har en arkitektvenn som jobber her i byen, og etter mange utkast av plantegninger, bestemte han seg endelig for romløsning.

Han er ikke snau den karen. Alt av innerveggplater skulle fjernes, rubbel og bit av elektriske installasjoner fjernes, gamle vannrør og sanitærutstyr måtte også vike plass for nymotens rør i rørsystem. Takene skulle listes ned med 5 cm for å få plass for skjulte elektriske ledninger og fiberkabler til nettbruk. De gamle el-tavlene som var plassert i hybelleiligheta og hovedboligen ble fjernet og erstattet med ei svær tavle som rommer både elektriske ledninger og en nettsentral.

Med dårlig arbeidslyst og utlagt tarm gikk «gamlingen» og den ivrige huseieren i gang med rivingsarbeidet. Det gikk ikke så veldig radig, for Steffen har i tillegg til jobben også begynt på mastergrad i administrasjon og ledelse. Han har nok å gjøre, den karen, så den «kranke» faren har nærmest vært fast ansatt som altmuligmann siden november måned. Omsider ble vi ferdig med rivingsarbeidet i slutten av februar måned, og det var mange tilhengerlass med «gammelt» skrot som ble kjørt på søppelfyllinga.

Etter at lettveggene kom på plass og romdelinga var fullført ble det montert skjult el- anlegg lokalisert til stenderverk og tak. Rør i rør opplegg til diverse vannposter, dusjer og veggfaste toalett samt ny lufting på kloakk og avløpsrør ble lagt skjult i stenderverk og innebygd leilighetsskille mellom tidligere hybel-leilighet og hovedleilighet. Pensjonisten har gjort nødvendig snekkerarbeid og montert takplater i alle rom. Nye vinduer og to altandører ble bestilt og de er allerede på plass på husets sørvegg. Siden «gamlingen» må være litt forsiktig med tunge løft, ble et snekkerfirma hyret inn til denne jobben. De var svært effektive og brukte til sammen 16,5 timer på jobben.

Huseieren er i dialog med firmaet for å få dem til å skifte vindu og gjøre en del ombygginger og etterisolasjon av nordveggen på huset. Her skal det settes inn tre nye vinduer, gamle luftevinduer skal bygges igjen og ny ytterdørterskel heves og flunkende ny dør settes inn. I tillegg skal ytterdørs inn til hybelleiligheta fjernes og veggen lukkes. Nordveggen skal i sin helhet etterisoleres med asfaltplater, 5 cm glava, vindsperre og liggende ytterpanel. Dette arbeidet er såpass omfattende at «gamlingen vil få store utfordringer hvis han må gjennomføre prosjektet. Det er litt usikkert om snekkerlaget tar på seg oppdraget, men en av dem har vært på befaring og fått i oppdrag å regne ut anbud på materialkostnad og arbeid.

Steffen har studieuke og har derfor tatt ut avspasering fra jobben i denne uka. Formiddagene bruker han til å jobbe i huset sammen med pensjonisten mens ettermiddagene er viet studiene. Vi har fått gjort ganske mye i løpet av uka. Det ene badet er ferdig plateslått og det er klart for rørleggere og gulvtekker til å sette opp sanitæranlegg og flislegge gulvet. Det andre badet er ferdigstilt slik at plateoppsetting begynner i morgen. Mens jeg har tatt meg av badene, har huseieren begynt å plateslå veggene i kjøkkenet og stua. Han er kvikk i oppfattelsen og med litt veiledning fra gamlingen, blir snekkerarbeidet utført på et faglig akseptert nivå.

Det gjenstår mye arbeid før huset er innflyttingsklart, men prosjektansvarlig kalkulerer med god hjelp av storebroren når han og familien kommer på besøk neste torsdag. Det er bare å håpe på mye «skjitvær» slik at dagene ikke innbyr til frekventering i velpreparerte skiløyper i Vadsømarka. At storebroren er en «arbeidskraum» fikk vi oppleve til gangs da han gikk i gang med rivingsarbeid siste gang han var på arbeidsoppdrag her i Vadsø.

Jeg har begynt å overføre sider fra bloggen arvols.com. Har jobbet med sida Slekta mi, men layoutene er ikke helt bra enda. Skal prøve å legge ut interessante sider fra den gamle bloggen etter hvert, men det er ikke helt enkelt å få det til, så det vil nok ta sin tid før denne bloggen blir slik som jeg vil ha den. Jeg vil sette pris på forslag eventuelle forslag/ ønsker om sider fra den «gamle» bloggen som bør legges ut her.

Steffen jobber iherdig i «ny-huset»

Så var redaktøren på nett igjen. Denne gangen er målsettingen å skrive minst en blogg i uka. Pensjonisten håper at han finner inspirasjon til å skrive lesbare innlegg og at inspirerende innlegg fra mine lesere vil gi meg «guts» til å bli en flittig blogger igjen. Det er mange flere muligheter på denne bloggen, men jeg har enda ikke satt meg inn i dem, så dere må ikke forvente de helt proffe publikasjonene enda.

Den som vil lese Julebrev 2011, kan finne det på høyre side under ArvidO. Dersom du ikke finner det, må du klikke på fanebladet Hjem øverst på bloggen. Klikk så på lenka Julebrev 2011 hvis du vil lese litt om det som har skjedd i vår nære familie i løpet av dette året.

Endelig!! Hele 5 dager forsinket ser vi oss tid til å skrive en bulleteng om sønnen våres, han STEINAR som hadde bursdag sist fredag – den 9. desember. På grunn av flyttinga demmes til Bergen, ble dagen ”feiret” med pakking av flyttelass, transport av kone og barn til Gardermoen og en snartur til Bislet Kebab for å innta et sterkt krydret kebabmåltid før pakking og vasking igjen stod for døren. Mens opphavet bevilget seg pauser mellom slagene, benyttet jubilanten pausene til diverse telefonsamtaler og jobbrelaterte oppgaver som også måtte gjøres unna. Hvor han henter energien fra, vet jeg ikke, men det er utrolig hvor mye han får gjort i løpet av en arbeidsdag som strekker seg fra kl. 07.00 om morgenen til klokken 23.00 om kvelden. Ikke bare får han gjort en krevende jobb i sitt nystartede firma ”Finansinnkjøp AS”, men i tillegg har han tid til å ta seg av både Victor, lille Aksel og sin staute ledsager, ho Anja.

Sjøl er jeg glad for at jeg fikk hjelpe til med pakking og flytting fra Oslo og med innflyttinga på Langhaugen i Bergen. Det ble travle dager for ”gamlingen”, men når man jobber sammen med en humørspreder som han Steinar, er ikke noen oppgaver for tunge. Til og med den 8 times lange kjøreturen over fjellet til Bergen ble en lystig affære. Med masse god bærehjelp både i Oslo på lørdag og i Bergen på søndag, gikk ut- og innflyttinga radig unna.

Ekstra artig var det at ho mor sjøl kom til Bergen og egenhendig overrakte det fine babyteppet ho har strikka til det aller nyeste barnebarnet, han Aksel. Ho kom til Bergen sent på fredagskvelden, etter en noe turbulent flytur, og stor var overraskelsen for ho Ida, han Christoffer og han Johannes tidlig på lørdagsmorgenen da de hadde fått en rebus i adventskalenderen, der løsninga var at det på gjesterommet skulle ligge ei dame med krøllete hår og med ”frisk pust”- drops i veska si. Med mange klemmer og kos fikk ho en herlig start på Bergensoppholdet, og allerede kvart over 8 om morgenen startet de av gårde for å se ho Ida score mål på handballturneringa.

Tida i Bergen gikk så altfor fort. Sjøl fikk jeg knapt tid til å kose meg med englebarnebarna våres før nesen ble satt nordover igjen. Vi var ikke hjemme før klokken to natt til tirsdag, så det ble en hard dag for meg i går da vi måtte sprette opp kl 6, og gjøre oss klar for en ny jobbdag. Søvnmangel og litt støl kropp, gjorde at jeg ikke hadde energi til redaksjonelle oppgaver. Derfor kommer denne bulletengen først i dag. Ho mor derimot var som alltid sprek og ”fit for fight” med krevende skolearbeid og laging av prøver og rettinger. I år kommer jula virkelig som julekvelden på kjerringa, da både gavekjøp og baking til nå er blitt neglisjert, men jeg regner med at vi kommer i mål i år også…

Som ho mor lovte i går, blir bildene av ”Lilleprinsens svøb” herved lagt ut til offentlig beskuelse. Svøbet er av ypperste handverk og det er ikke få timer med kreativ strikking som er lagt ned i det ferdige produktet, og jeg kan bekrefte at hver maske er strikket med kjærlighet. Som dere kan se av bildene er ”svøbet” nå helt ferdigstillet og klart til bruk. Han bestefar er sikker på at ”Lilleprinsen” våres kommer til å slumre og sove ekstra godt med bestemors svalende ”svøb” rundt seg. Jeg går ut i fra at Anja og Steinar kan føle seg ganske eksklusive i og med at slike tepper enda ikke er masseprodusert og til salgs i vanlige butikker. Hvordan ”svøbet” skal overrekkes de stolte foreldre, vet jeg enda ikke. Det er slettes ikke sikkert at jeg blir funnet verdig å være kurér og medbringe et så fint stykke handverk når jeg reiser til Oslo i neste uke. Postverket er  i  alle fall utelukket. I forhold til tidsperspektiv og timelønn ifølge tariff, anslo han Steffen ”svøbets” verdi til å være et høyt femsifret tall. Så det er ikke småtterier vi her snakker om. Så får dere nyte bildene og kanskje dette oppmuntrer vordende bestemødre til å følge mors eksempel og kreere lignende ”svøb”.

Siste buleteng fra Oslo sier at storebror Victor syntes at det var stor stas  å få lillebror hjem…

I dag er det STOR jubel og stas i Kvartsveien, for vi har atter en gang fått oppleve gleden av å få et nytt BARNEBARN. I ettermiddag tikket meldinga inn fra han Steinar. En stor og velskapt gutt var kommet til verden og han var etter opphavets utsagn lik sin stolte fader. Bilder sendt bestemors mobil bekrefter likheten og det er ikke vanskelig å se at «Lilleprinsen» nok har arvet en del «Olsenske» gener. De strategiske målene var 4035 gram og 51 cm lengde, noe som nesten tilsvarer farens størrelse ved ankomst til verden. Ho mor ble helt ferdig med strikkinga av babyteppet kalt «Lilleprinsens svøb» i går kveld, så vi må vel si at timingen på mesterverket var i skarp rute. Akkurat nå ligger pleddet nyvasket og utspent på håndklær over en madrass oppe på loftet, men det skal foreviges og legges inn på sida så snart det har tørket.                                                                                               

Det er litt rart å tenke på at lille Victor har blitt storebror. Han opplever vel som de fleste andre småbarn at det er kommet en inntrenger i familien. Han må nok gjennom en periode med avindsjuke og litt modning, før han aksepterer at han er blitt storebror og rollemodell for lillebroren. Han bestefar gleder seg veldig til å komme til Oslo i neste uke. Sjøl om «Lilleprinsen» skal få sin del av bestefars oppmerksomhet, så vil jeg nok likevel ta meg mest av godgutten våres, han Victor. Jeg synes synd i ho Bestemor som ikke får sjansen til å være til stede å kose med småguttene. Ho får ikke sett lilleprinsen før vi drar til Bergen i barnedåp en gang utpå etterjulsvinteren. Men hvis misunnelsen blir for stor, blir jeg ikke overrasket om ho plutselig bestiller billett og tar seg ei helg i Bergen. Til slutt vil vi gratulere og ønske de nybakte foreldrene alt godt…

HURRA for yndlingsdattera våres, ho STINE, som fyller 27 år i dag. Vi håper at ho har fått kaffe på senga og godt stell av han Arild på morgenkvisten. Vi her hjemme sender masse store GRATULASJONS – klemmer og håper at gårsdagens restaurantaften ikke har resultert i skallebank. Det er forresten ikke så lenge siden ho Stine og noen venninner besøkte ”kongens by” København, der vi antar at gebursdagen ble feiret på forhand med gastronomiske høydare, da de besøkte en av byens fine restauranter. I følge sms-er til ho mor måtte de til og med betale en anseelig sum for springvannet, så det var nok fine retter damene mesket seg med. Vi går ut fra at selve dagen også blir feiret på høvelig vis i Bergen.

Hvis fødselsterminen for vårt 5. barnebarn slår til, så vil babyen til Anja og Steinar også gjøre sin ankomst i dag. Da blir det dobbel grunn til å feire!  Søndag om 2 uker, er det stor sjanse for at han far sjøl kommer på besøk til Bergen, og da blir det forhåpentligvis servert både kaffe og kaker, sjøl om jeg kommer 2 uker forsinket. Jeg skal til Oslo på kontroll den 7. desember og skal bruke noen opptjente avspaseringsdager slik at jeg får hjulpet han Steinar med pakking og flytting fra Oslo til Bergen. Hvis alt går etter planen, blir vi å kjøre med bil over fjellet til Bergen på lørdag ettermiddag, etter at alt er pakket og stuet inn i flyttebilen. For å få tid til å hjelpe han med innflyttinga og tid til en snar-visitt til resten av Olsenbarna, blir jeg ikke å reise tilbake til Vadsø før ut på mandagen en gang…

HURRA for ho IDA som fyller åtte år i dag! Tenk at den flotte jenta vår allerede er blitt så stor. Da ho bestemor og han bestefar ringte litt før klokken 7 i morges for å gratulere ho med dagen, var det han Johannes som tok telefonen og han ville bare at vi skulle snakke med han. Etter at vi hadde fått sunget bursdagssangen, kunne ho Ida fortelle at det skulle serveres velkomstdrikke i ”baren” når bursdagsgjestene ankommer Mildegeilen i ettermiddag, og at faren skulle stå for serveringa. På søndag skal det være voksenfeiring og da skulle vi selvfølgelig ønske at vi kunne vært tilstede, men det er umulig, så vi får bare ønske ”godjenta” vår hjerteligst til lykke med dagen og feiringene.                     

Ellers er det bare å beklage at det ikke har vært oppdateringer av bloggen på ei god stund nå. En av årsakene til dette er manglende tilbakemeldinger fra de som leser mine innlegg. En annen grunn er at redaktøren har lidd av skrivevegring i det siste. I tillegg til dette går dagene med til daglige gjøremål, litt opp-pussing i heimen og å skaffe seg mest mulig skritt på skritt-telleren. Kjøkkenet er helt ferdig nå, inkludert det elektriske arbeidet og nå holder jeg på å rydde i ”stor-kjelleren” og setter opp skap og hyller fra den gamle kjøkkeninredninga. Til slutt håper vi at bursdagen og feiringene blir en flott opplevelse for både ho Ida og gjestene…

Ei meget begivenhetsrik og koselig helg er over. På fredags ettermiddag ankom vi residensen på Skjånes i et aldeles nydelig vær, med blikkstille hav på Hopsfjorden og kveldstemperatur på ca. 15 grader. Det første vi gjorde da vi ankom Kjosbakken var selvsagt å inspisere jordbærlandet som var fullt av store, flotte jordbær. Været og stemninga ga oss masse energi ,så vi tok oss en rask kveldstur til Hamnes utenfor Bjørnelva. Resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen og det ble som vanlig en tidlig kveld for to slitne kropper som trengte avkobling og rekreasjon etter ei krevende arbeidsuke. Lørdag våknet vi opp til et nydelig vær med sol, vindstille og varme vinder fra sørøst. Etter å ha plukket en mengde, til dels overmoden jordbær, fant vi ut at vi skulle bruke dagen til vandring på fjellet. Å for en tur vi hadde! Først gikk vi opp til Røde Kors hytta, der en ivrig dugnadsgjeng helga før hadde malt og stelt hytta i flott stand. De hadde også anlagt ei flott ny bro over elva, så det var ei lyst å gå der. Etter en kort rast på hytta, bar det over fjellvannene med oss på tilbaketuren. Sola og den høye temperaturen gjorde sitt til at vi bare måtte range av oss og gå ut i et vann og avkjøle oss. Helt fantastisk når vi tenker på at vi nesten er i midten av september måned! Bildene fra den seansen har vi sett oss nødt til å sensurere.

Vel hjemme igjen var det bare å spise, dusje og stelle oss, for å gjøre oss klar til kveldens store høydepunkt, nemlig konserten på skolen med Halvdan Svartes guttekor fra Jevnaker. Én av korguttene, og kveldens trekkplaster (Henrik Brørby)er en gammel venn av oss, som sammen med redaktøren hadde sin første lærergjerning som ung student på Skjånes i 1971/72. ”Guttene” ga en flott konsert og det svingte skikkelig. Etterpå var det pubkveld og vi benyttet anledningen til mimring og gjenoppfrisking av gamle minner, blant annet fra de mange treningstimene som Sture, Henrik og jeg tilbrakte i skolens gymsal. Vi drev hard trening, ispedd store porsjoner med moro og latter. Heldigvis rakk han Henrik også å komme på en snarvisitt på søndag, og sjøl om det er gått noen år siden vi sist så hverandre, så var vi skjønt enige om at vi var ”akkurat som før”.