
Æ må bare beklage at æ er nødt til å fortelle ei heller trist historie i dag. Ho som har gitt meg både lys og varme har forlatt mæ, og ho blir borte i 54 daga. Selv om det kommer til å bli stusselige tider med mørke og iskalde daga, ser æ fram til å se ho igjen den 18. januar. I det herrens år 2026.
Det er ikke ho mor som har pakka snippveska og forlatt mæ, nei det er ei helt anna tøtta. Det er som dokker sikkert allerede har forstått, sola som ikke lenger bidrar til å lyse opp våre polare strøk. Fra og med i dag, må vi forholde oss til mørketid og knallfrost, men vi står han nok av, for vi er vant til både frost, sne-kov og mørke daga, vi som bor langt nord for polarsirkelen.

Det er ei stund siden sist æ blogga, så derfor skal æ gi et resyme av nokka av det som har hendt i det siste. Det første æ vil nevne er at ho mor og æ hadde 49 – års bryllupsdag for fem daga siden. Det blei ikke store feiringa, man en suss og en klem blei det no på morran. På ettermiddagen meska vi og han Steffen oss med iskaka og kaffe, mens han Ricky gnaltra i sæ et tyggebein. Det var forresten min første kaffekopp på lange tider. Æ har nemlig slutta og drikke kaffe i den tro at en koffeinfri tilværelse vil ha positiv innvirkning på mine nattlige vannlatninger. Da vi hadde fått yngstebarnet (han Steffen) og han Ricky i seng på kvellinga, tok vi oss en velfortjent konjakk, ho mor en liten skvett – og æ en litt større.
Dagen etter var det dags å ta blodprøver for å kartlegge ståa på min angina. Æ regna med at alt var i orden, men på for middagen i går ringte en sykepleier og ba mæ komme til samtale med legen, for blodprøven viste forhøyde lever-verdier. Etter konsultasjoner med legen, ble det bestemt at æ måtte sendes til Kirkenes sykehus for å ta CT-røntgen av levra. Æ har allerede fått innkalling fra sykehuset, der skal æ møte opp til undersøkelse den 5. desember klokka 11.30.
En mulig årsak til forhøyde verdier kunne være at jeg inntar daglige doser på 90 mg kolesterolmedisin, men sjøl har æ en annen teori. Æ trur at den litt for store konjakk-skålen har medført at levra har fått kjørt sæ i nedbrytningsprosessen. Men æ er jo ikke lege, så æ vet ikke om mine antagelser holder stikk. Æ fortalte legen om feiringa, men unnlot å kommentere mengden av inntatt fluidum. Ho var delvis enig med mæ, men konkluderte med at CT-røntgen var nødvendig for eventuelt å fastslå at det ikke var noe galt med levra mi.
Det har nu vært bekkmørkt på både mårratur og kveldstur, for mæ og han Ricky, i lang tid allerede 🙂
Han Ricky har Jo opplevd både lys og mørke.
Det va jo masse som hadde skjedd de siste dagene. Bra du skal undersøkes på sykehus. Kan nu ikke tenke mæ at du inntok så store mengder at det sku slå ut på blodprøver 😂 klem fra Stine
Det er lett å miste kontrollen når man er i godt selskap, så jeg kan ikke helt utelukke for stort inntak.