Vi hadde snakka om det lenge, men aldri funnet en passende anledning til å realisere planen. MEN etter ankomst fredags-kveld, da ho mor, han Sture og jeg satt og koste oss med ei flaske vin, som han sture hadde med seg, blei vi enige om at vi endelig skulle gjennomføre planen om å dra til Dyfjord for å innta et middagsmåltid på Dyfjordbua. Ho mor og jeg hadde hørt mange godord om bua og den gode maten som ble servert der, og i tillegg hadde han Sture vært der og spist ved tidligere anledninger og kunne «kavere» for prima mat.
Etter å ha gjennomført formiddagsturen med han Ricky i går, som ble en rundtur i fjellene i området ovafor Åttetallsvannet, startet kjøringa mot Dyfjord til avtalt tidspunkt. Da vi parkerte ved Dyfjordbua i totida, var det allerede blitt tussmørke ute, så det tok godt på mørkesynet å kjøre det siste stykket inn mot Dyfjord der en solrønnerød himmel åpenbarte seg i vest.
Vi trodde jo at vi skulle bli de eneste gjestene i lokalet, men der tok vi feil. Kafeen var allerede godt besatt med gjester, som antakelig var stedbundne folk. Heldigvis var det en del bord som var ledige, så vi fant oss et bord like ved utsalgsdisken som vi benket oss ved. Menyen bestod av lokale retter inneholdende fisk og kjøtt. Ekstra fint var det at det fantes en hvalsnadder-rett som virket forlokkende å spise. Selv om vi kunne velge retter fra øverste hylle, endte vi opp med å bestille hvalsnadder-retten alle tre. Det var mulig å bestille øl eller vin til maten, men edruelige som vi er, valgte vi Solo og Pepsi Max til drikke.
Mens vi venta på maten, fant jeg ut at det var lurt å dokumentere Dyfjordbesøket med bilder. Derfor tok jeg meg en runde med mobilfotografering både innendørs og utendørs. Det var lekre mat-tallerkener som åpenbarte seg da maten kom på bordet. Porsjonene var både store, meget velsmakende og til å bli mett av. Sjøl bruker jeg å være sistemann når det gjelder å ta inn føde, men i dag ble jeg slått av Sture. Vanligvis er han en matsluker av rang, men med en tannprotese som mangler solid ankring og som i tillegg er limt sammen (i påvente av ny bro) etter å ha blitt knekt ved knasking på en brødskalk, måtte han plassere maten i de indre delene av tanngarden og tygge kun med jekslene.
Sjøl om vi absolutt ikke trengte å ty til dessert for å bli ordentlig mette, trosset vi signalene fra fulle magesekker og bestilte ostekake med dertil kaffe og kakao til. Jeg har latt være å drikke kaffe i dagevis, så kakaoen var forbeholt min følsomme gane. Årsaken til kaffedrikke-stoppen er at jeg tror at kaffedrikking kan ha innvirkning på blæra og derved føre til hyppig vannlatning, spesielt nattestid. Hittil har jeg ikke merket merkbar forskjell, sjøl om det er over sju dager siden siste kaffekopp. Mottoet får være: Det er i hvert fall ikke skadelig å teste ut kaffens innvirkning på vannlating. Negativt resultat vil ganske sikkert føre til en god kopp kaffe i løpet av få dager, men i dag morges, på sjølvaste farsdagen, drakk jeg te til bløtkaka. Jeg kan egentlig ikke tenke meg å spise bløtkake uten kaffe til, så muligheten for helsprekk når han Sture kommer å besøk senere i dag, er absolutt til stede.
At Dyfjordbua er et godt alternativ når et gjelder gourmetiske retter, er hevet over enhver tvil – og et besøk dit anbefales absolutt. Terrenget fra Kifjordkrysset utover mot Dyfjord er spektakulært med stup-bratte fjell på ene siden og en storslått utsikt innover den brede Laksefjorden på den andre siden. Utover fjorden klamret hytter og hus seg fast i karrig natur og her kan du oppleve å se det eneste gjenværende jordbruket på Nordkinnhalvøya. Selve tettstedet Dyfjord er også verdt et besøk. Det er ikke så mange hus der, men de husene som er der har fått en bymessig plassering. Midt i husklynga ligger Dyfjordbua som et smykke i bebyggelsen og like ved kan man se det lille kapellet som Svein Vegar Lyder har kjøpt og restaurert.
Konklusjonen på besøket må vel være å anbefale et besøk til Dyfjord for alle dere som leser bloggen. Både vakker natur og gode lokale matretter vil tilfredsstille både gane og øye, og ikke minst å føle glede over å ha besøkt et sted der vilje og pågangsmot har skapt et lite paradis på den nakne og forblåste Finnmarkskysten.
ArvidO 
Vi får ta en Dyfjordtur til sommeren. Hadde dem forresten ingenting spennede på menyen for han Ricky?
-Steffen
Han Ricky måtte nyte medbrakt mat.
Høres kjempeflott ut i Dyfjord. Du skriver på en levende og underholdende måte, så det e nesten som om man e med på moro-a sjøl🥰 Gratulerer med farsdagen verdens beste pappa ❤️ klem fra Stine
Takk for oppmerksomheten.