ArvidO

Motivasjon for å skrive blogg har vært dalanes i det siste. Det tok vel mer på å bikke 70 enn æ hadde forestilt mæ. Sjøl om psyken ikke e nevneverdig forandra, e nok skrotten i akselerereranes forfall. Det som før var overkommelig og lett, e nu blitt et ork. Så også med skrivinga. Æ har jo blogga såpass mye at æ har kommet i beit for fenganes nyhetsstoff. Daglige gjøremål som trasking etter veian, ka vi et til middag og alle ontan vi plages med, er allerede oppbrukte temaer. Det samme med været, som sjelden har vært verre enn i vinter. I den sammenhengen kunne ei tøtta på Facebooka fortelle om at måsen som før i tida var fullvorpen 3. mai, knapt har begynt å legge egg, mens ea som til vanlig e seinar ute med å verpe enn måsen, allerede hadde lagt egg for ca. 14 dager siden. E det været som hoill oss for narr, som min jamnaldranes trubadur, han Halvdan fra Bodø, syng i Vårvisa.

Pensjonisten fikk dessverre ikke gjort nokka med den miserable vårstemninga si, sjøl om Rav’en står utafor og gliser med to splitter-nye sommardekk. Mens æ kjørte på sommerlig asfalt fra Vestre-Jakobselv sist fredag, lytta æ som vanlig med et halvt øre på radioen. Æ følte et lite snev av vår i lufta, men våkna fort til hektan igjen da æ hørte værmannen predike om et kraftig snøvær som var på tur til Øst-Finnmark, via Finland. Det var ikke snakk om snøbyger, men snø, så vårstemninga forsvant øyeblikkelig, som dogg for sola.  En ting forbante æ mæ på der æ satt i bilsetet, æ skal ikke legge om til vinterdekk. Hvis veian snør igjen, blir æ å bytte ut bilen med «apostlenes hesta».

Nok om det, nu skal æ ikke klage mer på været, men heller fokusere på daglige gjøremål i ukene som kommer. Siden ho mor skal flytte arbeidssted fra kjellar’n til Sentrum skole, blir æ endelig herre i eget hus igjen. Æ har ikke plana om å være så mye hjemme når ho mor ikke e her. Det e nok av arbeid som venter på mæ i Lomakkaveien 1, så æ blir ikke arbeidsledig med det første. Allerede på mandag har æ plana om å løsne begge verandaene fra sør-veggen sånn at dem kan lagres på egnet sted mens veggen blir etterisolert og panelt og vinduene fora ut og påmontert vindusbeslag.

Mens æ venter på at renoveringa av veggen skal igangsettes, må æ bare håpe og tro at temperaturen stiger nån hakk og at regnbygan holder sæ på behørig avstand. Æ skal nemlig gå i gang med å male begge gavvelveggan som blei etterisolert og panelt i fjor høst. Hvis været e gunstig regne æ med at maler Olsen kraume sæ ferdig med veggan i løpet av ei ukes tid. Siden møneveggan ikke strekker sæ himmelhøyt, e det ikke fare for at æ slår mæ i hjel hvis æ ramle ned fra stigen. Æ har allerede testa ut kroppens tåleevne da æ skulle feste ei skøytemuffe som hadde løsna på takrenna. Æ vet ikke helt ka som skjedde, men plutselig begynte gardintrappa, der æ sto på øverste trinn, å velte mot høyre. Stronken som æ e blitt, ramla æ ned og deisa sidelengs i bakken. Æ var både tafatt og forslådd der æ lå som et slakt. Omsider fikk æ summa mæ og da kjente æ at æ hadde fått mæ kraftige daska i venstre overarm og venstre lår. Smertan var dog ikke verre enn at æ fikk benka ut gardintrappa såpass at den blei brukanes. Da var det bare å få den opp igjen sånn at æ kunne klatre opp og fullføre reparasjonen.

Smertan i overarmen og låret er i ferd med å gi sæ. Æ har brukt onkel Sture-metoden og har således gått smertan av mæ og e igjen klar for nye oppdrag. Huseiar’n har allerede betalt mæ for jobben, så nu har æ en terrengsykkel av ypperste kvalitet som æ kan frekventere både gater og terreng med. Aberet med sykkel’n e at den har et altfor spisst sete. Rompa mi e ikke bygd for et sådant sittested, så æ må nok få tak i et sete som e bedre egna for min sarte hekk.  Analfissur og diverse operasjona har jo forhindra mæ å sykle et par års tid, så nu ser æ virkelig fram til å nyte friluftslivets gleder på to hjul. Æ har allerede sykla et par tura og det ser heldigvis ut for at akterstellet tåler brasan.

Hvis æ e opplagt etter daglige gjøremål og skrivekløa tar mæ, kan det hende at æ sløyfer middagslurn og blogger i vei. Kanskje æ heller skal kopiere verdens mektigste mann og begynne å tvitre. Da treng æ jo ikke å skrive ei hel A4 side og vel så det. Æ har lovt å strekke mæ langt for å holde bloggen i livet og det skal æ gjøre, sjøl om æ ikke har så mye vettugt å skrive om. Ha det godt og ta vare på flokken!