ArvidO

Gratulerer med dagen! Koronaen har satt en stopper for tradisjonell 1. maifeiring, derfor markeres dagen kun med et vaiende balkongflagg på trappeverandaen. Mens æ lå og slumra og lytta med et halvt øre på radioen, hørte æ at dagen skulle feires digitalt. Korsen det skulle foregå fikk æ ikke helt med mæ, men æ regne med at fagforeningan og politikeran får fram budskapan sine via digitale plattforma. Æ lar mæ ikke begeistre over sådant påfunn, for æ e ikke virtuell nok til å la mæ røre over tala via nettet. Ho mor og æ bruke jo å være til stede på lokal 1. maimønstring, så det vil bli et savn å ikke få høre lokale talera som utfordre makta, med ho Erna i spissen.
Sjøl om vi e proletara, måtte vi gå på akkord med prinsippan våres på denne vår frihetsdag. Det e jo fredag og vaskedag, og siden vi allikevel må holde oss hjemme og ikke blande oss med allmuen, va det bare å gå i gang med støvsugar og støvtua. Ho mor som kanskje e mer påvirka av tradisjonell 1. mai, med feiring av frihetsdagen, okka seg litt mens vaskinga foregikk. Husvasken e nu et avslutta kapittel og den foregikk «i det skjulte», så æ får håpe at et reint hus kan være et godt alternativ i disse koronatider.
Ho mor skjemtes av å måtte besudle frihetsdagen ved å arbeide med husvask. Pensjonisten derimot har et mer avslappa forhold til dagens innhold. Æ e jo ikke arbeidstakar, så æ føle kanskje ikke den solidariteten med arbeidsklassen som æ burde. Innerst inne føle æ mæ som en proletar og æ vil gjerne stå på barrikadan for å gjøre min plikt og kreve min rett. Hadde æ vært amerikansk statsborgar, hadde æ jo vært i min beste alder, ja reine ungdommen sammenligna med presidenten og utfordrar’n. I landet våres e man jo passé når man pensjonere sæ, og levnes bare aktelse i festtaler. Hvis man heve røsten i det offentlige rom, blir man oppfatta som forståsæpåera og ikke tillagt betydning. Egentlig e det jo godt å ha det sånn. Så lenge man ikke treng å være aktiv og bidra i samfunnsoppbygganes aktiviteta for å heve sin månedlige apanasje, har man det ikke så verst. Selv om vi «gamlingan» må isolere oss i disse koronatian for å berge livet, vet vi jo innerst inne at myndighetan tar vare på oss på en måte som er velferdsstaten verdig. Det koste pæng å lukke ned samfunnet for å ta vare på de riktig gamle og nån av oss som plages med satt alder og et elendig immunforsvar. Om vi e verdt prisen får dem som e klokar enn mæ svare på. I hvert fall e det slik at partiet Høyre, med landsmoderen, ho Erna i spissen, har slått politisk mynt på pandemien. Partiet som var i fritt fall på meningsmålingan før koronaen tok oss, profitere nu stort på å ha statsministeren og er for tiden Norges største parti. Dette til tross for at alle vedtak som e gjort i forhold til økonomiske pakka til næringslivet, er forhandla fram av alle parti i stortinget og at det har vært politisk enighet om smitteværntiltakan.
Når vi ikke kunne gå på 1.maiarrangement her i byen, tok ho mor og æ oss en trøartur for å nyte våren. Sola skinte så fint fra skyfri himmel og temperaturen va på hele to grader pluss i solsteiken. I skyggen va det nok dessverre et par minusgrader, så det e ikke snakk om nokka særlig snøsmelting her i Kvænbyen. Æ va litt overmodig da vi la av gårde fra Kvartsveien. Æ hadde tatt kasjetthua på hauet, men æ oppdaga fort at det var en tabbe. Æ måtte gjøre vendereis etter at æ kjente at kulda svei på de bare øran. For å fortsette å prise våren tok æ på mæ den lysegrønne sponsorhua fra DNB. Håpet e jo som kjent lysegrønt, så fargen matchet i alle fall forsettet om å prise våren. Sjøl om ho mor fremdeles e plaga med ond-skanken, fikk vi oss en trøartur på godt og vel en halv times tid. For å dokumentere vårens komme, tok æ nån bilda sånn at dokker på bakgrunn av sjølsyn kan få gjøre dokker opp ei meining om korsen vi har det her i nord.

Atter en gang har vi grilla på platten på nedsida av huset. Det var såpass le for austavinden at vi bevilga oss en kopp kaffe etter middagsslaberaset. Han Steffen va selvfølgelig i lag med oss. Han hadde vært på trimtur med el-sykkel’n, så det var godt for den slitne kroppen å komme hjem til oss på grillparty.

Praten gikk mest om utbyggingsplana i Lomakka og på Skjånes og om korsen disse skulle finansieres og gjennomføres. Det va stor enighet om at de mest presseranes tiltakan måtte iverksettes i løpet av mai og første del av juni måned, mens større tiltak måtte vente til høsten. Kanskje det blir sånn at en av sommergjestan må være storbonde på Kjosbakken mens pensjonisten sysselsette sæ som snekkar og altmuligmann. Vi blei også enige om at forefallanes arbeid ikke skulle gå utover friluftsliv og ørretfiske.