ArvidO

Pensjonisten har opplevd nok en vintermåned. Til og med i dag, 30. april er det lett snø i lufta. Det er langt fra uvanlig at det snør på denne tida av året, men det e ikke vanlig å ha mer enn en meter snødybde på slettmarka. Mens resten av storfylke Troms og Finnmark e velsigna med sol fra skyfri himmel, e det helt overskya her i øst.
Det er riktignok et par varmegrada, men det nøtte jo lite når det er nede i fem minusgrada på nattestid. Det blir ingen tining av sådanne tilstanda. Når snøsmeltinga begynne langt ut på dagen, vare den kun et par timers tid før frosten tar over og frys smeltevannet til is igjen. Et gammelt ordtak sier: «Når skarasnøen bær en voksen mann på St. Hansaften, blir det sein vår». I år skal det mer enn et under til om det grøvste av snøen er tint når det e midtsommar i resten av landet.
Normalt våkne makkeflua i disse tider. Pensjonisten har ikke sett nokka til den oppvåkninga. Det e jo bra på mange måta å slippe unna flueplagan, men flua har viktige oppgava når mai kommer og naturen skal kle sæ i sommerdrakt igjen. Hvis det omsider grønnes, må æ nok hjelpe flua med å pollinere jordbærplantan mine. Hvis makkeflua frys i hjel, får æ litt av en jobb.

Æ hadde gleda mæ til å kjøre til Skjånes i mårra, men ustadig vær og overhengende fare for stengte fjelloverganga, har fått oss til å revurdere planan. Vi va seint ute med åpninga av residensen i fjor, men i år blir det satt ny rekord i så måte. Når æ tenke på alt arbeide som vente mæ på ransjen, e det nesten sånn at æ får hauverk av å tenke på det. Æ har nok gapt over for mye når æ har erverva mæ to båta, ett hus og en fjøs. Vestveggen på huset e i ferd med å råtne opp, den gamle delen av fjøsen e kondemnabel og må bygges opp igjen og båtan treng kraftig vedlikehold før eventuell sjøsetting kan finne sted.

Sånn ser det ut på Skjånes i dag. Ho Sissel har sendt bildet.

Sjaluppen sitter godt fast i snøen.

Pensjonisten e ikke lenger så kvikk og arbeidsfør som tidligare. Æ kvier mæ til å sette i gang med alle prosjektan som vente på ferdigstillelse, spesielt nu når æ føle at tida arbeide imot mæ. Her hjemme i Kvartsveien må vi belage oss på mange nødvendige renoveringa. På kjøkkenet bør nån av frontene på skuffer og dører skiftes, i tillegg til skroget rundt oppvaskmaskinen, som er i ferd med å bli ødelagt av fukt. Da vi la ny parkett på golvan på kjøkkenet og stua, valgte vi billigaste sort. Det har resultert i at den e nærmest utslitt etter i underkant av ti års bruk. Det trenges sårt til å bytte den ut med laminatgulv av god kvalitet. Opp-pussing av loftstrappa er påkrevd. Hos han Steffen skal det bygges ny utvendig trapp, verandaene rives og sørveggen fores ut, etterisoleres og paneles. Ny og større veranda skal bygges, og garasje settes opp. Det skal også planeres og anlegges plen. Æ regne med at æ blir hyra inn som snekkar og altmuligmann når prosjektan skal igangsettes.
Æ blir ærlig talt litt svett av å tenke på alle de arbeidsoppgavan som ligg foran mæ. Enten blir æ krank og utslitt av alle prosjektan, eller så blir æ kanskje sprek og opplagt av all trimmen arbeidan påføre mæ. Hittil har været hindra mæ i å ta fatt på arbeidet på Skjånes. Æ håper at vi kommer oss dit om ikke så altfor lenge. Hvis æ skal få gjort nokka der, må æ nok belage mæ på å leve i et par ukers karantene på Kjosbakken. Det går ikke lenger bare å planlegge og ikke gjennomføre, så æ e pukka nødd til å gå over fra å tenke til å handle. Nu har æ brukt lang nok til på å skyve arbeidan foran mæ.
I løpet av juni måned får æ håpe at æ får tid til å flikke litt her hjemme og bygge trapp til han Steffen. Resten av arbeidsoppgavan må æ nok utsette til høsten. Æ tror at æ skal greie å gjennomføre mesteparten av oppdragan, sjøl om æ e blitt gammel og skrøpelig. Æ har jo den fordelen at æ ikke treng å bruke tid på å gjøre mitt fornødne i arbeidstida. Æ har jo posen på magen som tar sæ av den saken. Når æ arbeide går det unna, for æ tar hverken matpauser eller fem-minutt, så æ skal nok få krauma mæ til å få gjort nokka. Om æ ser fram til det, e en annen sak.