ArvidO

Av og til e det godt å ta sæ en pause fra Korona-TVen. Det er greit at befolkninga skal holdes oppdatert om virusets spredning, men pensjonisten synes at det kan bli i meste laget. De av oss som enda ikke har fått med seg at vi skal vaske hendene i utrengsmål og sprite dem når vi er på butikken og holde 2-metersgrensa når vi møter folk, eksisterer antakelig ikke. At det finnes folk som synder mot å holde tilbørlig avstand til andre, vet vi alle, men sjansen for å bli smittet er vel ikke overhengende, spesielt her i Finnmark hvor vi nesten ikke har hatt nye smittetilfeller i det siste.
Det slo meg at folk også her i Vadsø er innprentet og således tro mot både hygieneregler og avstandstaken når man frekventerer butikker. I dag brøt jeg den sjølpålagte karantenen og ble med ho mor på handelstur til byen. Første stopp var blomsterbutikken. I min iver etter å få kjøpt en blomsterpinne, glemte jeg å sprite hendene mine før jeg entret salgslokalet. Kanskje det var årsaken til at damene som allerede var i lokalet trakk seg unna da jeg trådte inn i butikken. Alle så ut for å være innstilt på å overholde tometers-regelen, så det var ingen stressing med å unngå nærkontakt. Da ærendet på blomsterbutikken var unnagjort, dog uten blomsterpinne, huska æ å sprite hendene før æ og ho mor gikk ut igjen.
For første gang på aldri så lenge har jeg spist noe annet en grøt til middag på en lørdag. Sjøl om været aldeles ikke innbød til grilling, fyrte æ opp bålpanna, etter å ha konsultert han Steffen om det passet med grilling i dag. Det var bare en flau bris fra nordøst og overskyet oppholdsvær med to varmegrader i lufta, så han mente at forholdene lå godt til rette for grilling og ute-kos. Vi ble enige om å kle oss etter forholdene, dvs. i varme vinterklær, og å kose oss med grilla kyllinglår og burgere, samt grillede grønnsaker som ho mor hadde sørga for. For riktig å feire utemåltidet, fyrte han Steffen opp en sigar som han nøt med stort velbehag både før og etter måltidet. Pensjonisten var både mett og vel tilfreds da vi rydda sammen og kom oss inn i hus igjen.

Æ e litt groggy etter den daglige middagsluren på gammelsofaen på loftet. Sjøl ikke nykokt kaffe med tilhørende gele med vaniljesaus, greide å få mæ i godt gjenge igjen. Det e vel bare å innrømme at pensjonisten begynner å bli en gammel gubbe som trenger både ro og hvile. Heldigvis er blogginga nokka som får mæ til å bryte avslappar-modusen. Om innholdet i skriblerian ikke står til laud, betyr ikke så mye for pensjonisten. Æ skriv nu mest for å ha nokka å puske med, men æ blir jo selvfølgelig kjempeglad for alle de fine tilbakemeldingan dokker gir mæ. Så hvis dokker vil at æ skal slutte å blogge, e det bare å la være å kommentere. God helg til dokker alle. Kos dokker og ta vare på hverandre.