ArvidO

Sidensvans

Pensjonister trenger ikke å planlegge arbeidsøkter og stresse med å komme seg på jobb. Apropos det å komme seg på jobb, er det mange som deler min situasjon i så måte. Faren for å pådra seg koronasmitte har ordna det slik at mange arbeidstakere ikke har en jobb å gå til, mens andre utfører jobben via sitt hjemmekontor. Her i huset fungerer kjellerstua som arbeidsplass for ho mor som ikke sluntrer unna sin lærerdont, sjøl om skolen er stengt for både lærere og elever. Akkurat nå sitter ho ved min side og planlegger hjemmearbeid/ hjemmeskole for gruppa si. Når ho er ferdig med prosjektet, skal ho etter hvert dra til arbeidsplassen på skolen for å skrive ut arbeidshefter til elevene. Kommunikasjonen med elevene foregår digitalt, både via ulike kommunikasjonsapper og lyd-bilde, i tillegg til fysiske opplegg som arbeidshefter mm. Ellers har ho samtaler med lærerkollegaer, samt videokonferanser som ledes av rektor, der hele personalet er involvert.

Pensjonisten bruker mesteparten av «arbeidsdagen» til avslapping og avislesing på I-pad’en, når ikke store snøfall tvinger meg ut i to-timers økter med snøskuffa. Det hender at jeg tar en sveip med støvsugeren, og en daglig rutine er å invitere den hardtarbeidende kona mi til en kaffetår. Bortsett fra litt innviklete middagsretter har jeg også beholdt min status som hverdagskokk, noe som ho mor og han Steffen nyter godt av. Jeg er også en ivrig «kikker» og utallige turer, med kameraet på telefonen i beredskap, til kjøkkenvinduet er blitt en daglig rutine. Her er det supre forhold for å bivåne småfugler som mesker seg med solsikkefrø fra et par foringsplasser. I år har vi vært så heldige å ha flere dompappar på foringsplassen, noe som er stor stas. Spesielt hannen med sitt røde bryst, er en sann fryd for øyet. I tillegg til gråtrost, grønnfink, gråsisik og dompap observerer vi daglig en veldig lubben sidensvans. Et stort savn for oss er at vi enda ikke har hatt besøk av snøspurven.
I dag har han som styrer med været velsigna oss med mildvær. Sjøl om temperaturen er farlig nær frysepunktet, er det dog på den røde siden. Om det er våren som er i anmarsj vet bare den som styrer med været. Det er håp i hengende snøre så lenge det er mildvær, og snøbygene holder seg på trygg avstand ute i Barentshavet. Mildværet skal etter prognosene vare ut denne uka, men av erfaring vet vi at det blir tilbakeslag med både frost og kraftige snøbyger når nordvesten tar tak. Det er forresten sommerdag i dag. Et gammelt værtegn sier at hvis det er frost natt til 14. april, vil det bli en kald og trasig vår, med hele 40 frostnetter før sommeren setter inn. Andre værtegn sier at slik sommerdagen er, vil været forbli resten av våren. Det er heldigvis mildt og antydning til solskinn i dag, så prognosen for våren tilsier at den blir måtelig bra. Når temperaturen i tillegg holdt seg på null grader gjennom natta, kaverer det for at vi får en vår til å leve med.
Det er ikke fritt for at lysta til å reise til Skjånes for å ta i bruk huset på Kjosbakken river i kroppen. Hvis det åpnes for å ta i bruk hytter som ligger i en annen kommune, etter 20. april, skal det mye til for å stoppe oss fra å hive oss i bilen og kjøre vestover påfølgende helg. Pensjonisten regner med at det er store snømengder som må flyttes for å få akseptable utendørsforhold. Heldigvis er han Steffen også veldig smausen på Skjånestur, så det er bare å sette han i snømåking når vi ankommer residensen. Pensjonisten må jo prioritere innomhusoppgaver som tilgang til vann, åpne kloakkrør etc. mens ho mor saumfarer vegger og tak med støvtua i jakten på overvintrende edderkopper som ikke skal drepes, men helst fortsette å eksistere utendørs. Det blir antakelig nok å gjøre for alle tre, men litt avslapping med noe rødt i glasset vil vi nok bevilge oss.
Det første pensjonisten vil foreta seg når hyttevedtaket eventuelt oppheves, er å kontakte Telenor. Vi stenger internettabonnementet i den tiden vi ikke bruker huset. Derfor må vi kontakte Telenor for å få åpnet det igjen. Det er stusselig å ikke kunne se på TV når man er på hytta, noe som er beskrevet tilbørlig i tidligere blogger. Sjøl om gleden med å være på Skjånes er stor, er vi allikevel såpass urbane at vi vil ha tilgang til internett, tv og mobiltelefon.
Når det gjelder bloggen, er det ikke sikkert at den oppdateres daglig. Det blir lett til at man gjentar seg sjøl hvis man skriver for ofte. Da er det bedre å skrive når man har noe å fortelle, som kanskje kan være av interesse for dokker som følger bloggen min. Jeg er sjølsagt åpen for innspill og vil sette pris på å få forslag til aktuelle temaer.
Dagens blogg avsluttes med takk til dokker som har gitt meg oppmuntrende tilbakemeldinger. Ta vare på hverandre og fortsett med å være gode omsorgspersoner for barnebarna våres som ikke kan gå på skole og i barnehage i disse Koronatider. Ho mor og pensjonisten er veldig glad i dokker alle, og vi håper at hverdagen vil bli koronafri om ikke så lenge.

Denne bildekrusellen krever javaskript.