ArvidO

Pensjonisten sitter no her og funderer på hva han skal skrive mens snøbygene kommer sigende innover fra det kalde Barentshavet. Her ute på Nordkyn er det fritt fram for alle vinder og nedbør som måtte finne på å trekke innover landet. Sjøl om Skjånes ligger godt i le for nordvesten, laver den våte snøen ned og brer seg som et kritthvitt teppe over barmarka. Til å være tidlig i mai, er det ikke mer å vente at snøbygene er tette. Siden måsen er ferdig med egglegginga og reinen ikke enda har begynt å kalve, må det nok være elveria som herjer med oss.
Da vi kom til residensen i halv sjutida i går ettermiddag, var det snøfrie veier som møtte oss. Den snøen som falt, la seg ikke på veiene, så føreforholdene var helt supre både over Ifjordfjellet og riksvei 888. Her på Skjånes var det godt avbæra, sjøl høgt til fjells. Vi er jo vant med at både jordbærlandet og gjerdet opp mot Rambergan ikke er synlig på denne tiden av året. Slik er det ikke i år, vi ser nesten hele jordbærlandet og snøen ligger kun ved foten av gjerdestolpene. En annen sak er den store brøyteskavlen som vi alltid må få brøytet før vi tar residensen i bruk. Vi hadde bange anelser om at vi ikke kunne parkere vis a vis huset denne gang. Den lokale brøytemannen hadde feil på brøyteutstyret, så vi hadde belaga oss på å parkere på veien. Heldigvis så har vi en engel blant oss her på Skjånes. Da vi ankom Kjosbakken hadde engelen, ho Sissel, tatt spaden fatt og måket oppkjørselen, så det var bare å rygge bilen inn på sin vante parkeringsplass.
I tillegg til måkinga hadde ho satt varmeovnene på, både i gangen, på kjøkkenet og i stua, så det var godt for oss å komme til et oppvarmet hus. Pensjonisten syntes at det var varmt og godt i huset, men min bedre halvdel fryser ganske lett, så det ble til at vi fyrte i ovnen utpå kveldinga. Som vanlig sildret og rant vannet da stoppekranen ble åpnet og i morges var det deilig å ta seg en dusj i behagelig temperert vann. Mens jeg fiksa vanntilførselen, satte ho mor i gang med støvtørking og jakt på spindelvev. Jeg tok meg god tid i kjelleren, og da jeg kom opp derifra, begynte jeg å teste ut tilgangen til nett TV. Det syntes ikke ho mor var en nødvendig handling. Før eventuelle fornøyelser skulle iverksettes, måtte huset være i beboelig stand, så det endte med at pensjonisten noe slukkøret måtte ta støvsugeren fatt. Huset måtte jo være presentabelt, for vi hadde jo tatt både bløtkake og firkløverkake med oss fra Vadsø. Vi skulle jo feire etterpågebursdagen min sammen med ho Sissel og han Sture her på Kjosbakken.
Etter at vi hadde fått huset sjaina og senga redd opp, var det tid til å få TV-en opp å gå. Det var en smal sak å få nettet til å fungere, men å ta i bruk GET som er leverandør av tv-signaler, var umulig. Det var ikke annen råd enn å kontakte han Steffen, for det ikke han kan når det gjelder TV og data, er ikke verd å kunne. Det nyttet ikke uansett gode råd fra eksperten Jeg hadde jo et håp om å få alt i orden da han Sture og ho Sisel kom. Ho Sissel er nok mye bedre bevandret i tekniske duppeditter enn pensjonisten, så jeg var ikke sein om å la ho overta pratinga med han Steffen, men resultatet av samtalen ble like dårlig som tidligere. Det endte med at vi måtte bruke Telenors T-We. Da virket alt helt utmerket. Jeg regner med at Get blir operativ når han Steffen ser seg tid til å komme på besøk til residensen.
Som tidligere annonsert er ho mor litt kjølpen av seg, så det endte med at ho hentet varmevifta fra loftet. Vi hadde endelig fått satt oss ned for å se på fredagskveldens TV-underholdning, men den gleden ble kortvarig. Plutselig forsvant signalene og skjermen ble svart. Pensjonisten sjekka Telenorruteren, men der var det ingen liv å finne. Jeg forsto ikke hva som hadde skjedd siden den plutselig avgikk med døden. Ved nærmere undersøkelse så jeg at støpselet til ruteren hadde måtte vike plass og var erstattet med mer tiltrengt strøm til varmevifta som var plassert i mor sin umiddelbare nærhet. Sjøl satt ho der med et uskyldig glis om munnen. Ho fikk ei lita «skrape» fra pensjonisten og beskjed om å bruke skjøteledninga med fire ledige kontakter neste gang ho skulle bruke apparatur tilkoblet strøm. Omsider fikk vi rettet opp misæren, men da var programmet som han Sture så gjerne ville se, blitt erstattet av et annet, så da byttet vi likegodt kanal.
I dag har vi hatt gjestan på middag. Det ble servert risengrynsgraut med rømmegrautslokk. Til dessert serverte vi kaffe og kakerester fra i går. Vi er glad i mat, og i kveld skal vi møtes hos han Sture og ho Sissel med en middels stor kasserolle fylt med lapskaus. Av restene fra risengrynsgrauten skal ho mor lage riskrem i morgen, så matmangel blir det ikke.