ArvidO

Det er mange som via sosiale medier ønsker God Påske til familie og venner, men det er vel ikke riktig å ønske god påske før påskehøytiden setter inn. Påska starter med påskeaften, kl. 18.00 og varer til 2. påskedag. Pensjonisten vil vente til påska begynner før han ønsker God Påske. Skjærtorsdag og Langfredag er knyttet til Jesu lidelse og død, ikke til påske som markerer jødenes utgang fra Egypt. Det var kanskje litt belærende skrevet av pensjonisten, men han ville no bare poengtere historiske fakta.
I år ser det ut for at vi får tidlig vår her i nord. Det er snart ikke mulig å ta seg en skitur på grunn av overvann og råtten snø. Pensjonisten kan ikke minnes at det har vært såpass avbæra så tidlig i april måned. Normalt bruker jo skisesongen å vare til i begynnelsen av juni, men hvis bråtininga fortsetter, er det bare å skrape av klisteret og sette skien til lagring allerede før påska begynner på ordentlig. Ho mor og jeg tok konsekvensen av de elendige skiforholdene og traska oss en tur i solskinn og varme vinder. Turen gikk til ytrebyen, og målet var å se på huset i Lomakaveien 1. Han Steffen hadde kjørt innover for å sparkle sammenføyningene i veggplatene som var satt opp, så vi bestemte oss for å kontrollere arbeidet og for å gi gode råd. Spesielt ho mor er et oppkomme av gode råd og velmente kommentarer. Det er ikke alltid at rådene hennes faller i smak, men at de er velmenende er det ingen tvil om. Han gjør veggene klare til maling, for han har litt tid til overs i disse dager. Når påska er over vil det bli travle dager med eksamensforberedelser og jobb, så da blir det liten tid som kan avsettes til husarbeid. Pensjonisten må vel intensivere innsatsen og øke daglengdene til fulltid, uten matpause, hvis det skal bli vei i vellinga.
Både gater og gangveier er helt snøfrie og på tur til å tørkes opp. Når brøytemannskapene får feid opp strøsanda som dekker asfalten, blir det supre forhold for gående og syklister. Slik det er nå, er faren for stein i skoen overhengende. Ho mor bala med to småsteiner som hadde sneket seg inn i skoen og plagde stortåa hennes. Ho ga seg ikke tid til å ta skoen av og få dem ut, men valgte heller å få steinene til å legge seg på et mer egnet sted i skoen. Bare for to dager siden, da vi var på bytur med han Steinar og dem, hadde småbekker av tinevann fylt opp lommer i gater og gangveier, slik at vi med nød og neppe kom oss tørrskodd til sentrum. Hvis godværet fortsetter, vil vi nok ha både tørre feide gater, grønne plener og grønn skog før 17. mai, noe som er en sjeldenhet på våre breddegrader.
Det er rart med det, når det er alo og leven i kåken, lengter man etter stillhet og rolige dager, men når disse tider opprinner, savner man både kjefting, smelling, høy barnelatter og travle tider. Det er som å miste en del av seg sjøl når man atter får tid til å pleie egne snevre behov. Heldigvis er man jo slik laga at men takler det meste, og i denne virtuelle tida vi lever i, er det kjærkomment å få bilder og meldinger fra barna våre. Spesielt er det hyggelig å få bilder av ungene sendt som meldingsvedlegg og snap. Pensjonisten skal innrømme at han ikke er flink å gi tilbakemelding på vedleggene og snappene, men han liker å få bilder og innrømmer gjerne at han er misunnelig og avindsjuk når snappene renner inn på mor sin mobil, mens hannes er som avgått med døden. Men det skal jo sies at det er mange som er lik sin kjære far når det gjelder tilbakemeldinger. Her på bloggen glimrer de med sine fravær. Den som er mest lik meg i så måte må nok være han som liker å kalle seg for «odelsgutten». Bare sånn at de som leser bloggen min skal være klar over det, så tar det lang tid å snekre en blogg, så da er det vel ikke så rart at jeg ikke er den ivrigste til å gi feedback på tilsendte bilder etc. Her på bloggen har jeg imidlertid gitt tilbakemeldinger på absolutt alle kommentarer, og det har jeg tenkt å fortsette med.
Vi hadde egentlig tenkt oss til Skjånes i dag, men siden vi enda ikke har åpnet residensen for sesongen, fant vi ut at vi heller skulle holde oss hjemme og slappe av og samle energi til strevsomme dager som ligger framfor oss. Hvis været holder seg, blir vi antakelig å ta oss en tur til Skjånes neste fredag. Da blir det nok både støvsuging og vasking, hvis ikke vannet er frosset i løpet av vinteren. Ho Hilde (Doisen) sendte bilde av residensen i dag, og det var nesten ikke snøskavl foran innkjørselen til huset. Hvis snøsmeltinga fortsetter i samme tempo som nå, ligger det an til at vi for første gang ikke trenger å leie inn folk for å brøyte innkjørselen på Kjosbakken. I år blir det ikke anledning til å hente boknafisk på hjellene som han onkel Sture disponerte tidligere, så den delikatessen blir det nok mindre av enn før, hvis det i det hele tatt blir sorten. Fisk som før har vært gratis, vil heretter kun kunne kjøpes for penger, og klingende mynt er mangelvare hos pensjonisten, så det blir vel til at det blir «smalhals» på han og etterkommeran når det gjelder havets grøde.