ArvidO

Ka gjør vi kystfinnmarkinga når vi blir så fiskesulten at det riv i tarman og kjakan tørke inn på grunn av mangel på vann i munnen. Fisk må vi ha, men når man bor i en by som er skrapa for fiskeutsalg, må andre løsninger frekventeres. Svigerbroren min, han sjølvaste «Stor Olsen» på Skjånes har gått over i pensjonistenes rekker og Skjånesbruket er solgt, så fiskeleveranser fra den kanten er nok beklageligvis en saga blott.
Sjøl om fiskekake ikke kan måle seg med fersk fisk, er fiskehungeren såpass prekær at ho mor og pensjonisten heiv oss i bilen og kjørte til han Røberg i Tanabru for å kjøpe fiskekaker og andre fiskeprodukter. Egentlig hadde vi planlagt tur til Nuorgam for å proviantere litt, men fiskehungeren fikk oss altså til å ta veien om han Røberg. Men det var som forgjort! Da vi kom til fiskebutikken, var persiennan dratt ordentlig ned foran butikkvinduet og det stengte fiskeutsalget grein mot oss. På en hjemmesnekra lapp kunne vi lese at åpningstid var onsdag, torsdag og fredag mellom klokka 10.00 til 16.00. Det var bare å gjøre vendereis og sette kursen mot Finland.
Heldigvis finnes det håp i hengende snøre, og han onkel Oddvar, ble atter en gang redninga for ho mor og pensjonisten. Undrenes tid er ikke forbi og snart kan «fiskemåsan» forhåpentligvis se fram til å få meske seg med havets delikatesser, torsk, lever og rogn.
For bare noen uker siden så det dårlig ut angående lokale leveranser. Det var svart hav på Varangeren, og de lokale «*pekallfiskeran» dro i hopetall vestover til fiskebankan utenfor Havøysund og Sørvær. Også min lokale fisketilbyder, han Odd Harald, hadde kasta loss og rusta seg for juksafiske på storhavet utenfor Havøya i Måsøy kommune. Han Martin, som hadde forlatt Varangerfjorden allerede for ei ukes tid siden, hadde på tross av mye uvær og opprørt hav, sendt bulletenger om rikt juksafiske, så det var om å gjøre å komme seg til Vest-Finnmarka i ei faderlig fart. Heldigvis for fiske-eteran, fikk han feil med giret som styrer propell-akslingen da han ankom Vardø. Reparasjon kombinert med kraftig uvær fra nordvest, satte en stopper for videre ferd vestover skipsleia. Han måtte «legge seg på været», og da landligga ble lengere enn antatt, endra han planene og gjorde vendereis innover Varangerfjorden og vendte tilbake til kaia i Vestre Jakobselv.
Pensjonisten vet ikke om «vår Herre» har en finger med i spillet, men det hadde seg slik at i løpet av landligga i Vardø, hadde gyteferdig skrei seget inn i Varangerfjorden. Nå ble det bråttom å få torskegarnan i sjøen. På nattstått bruk har fiskerne brøtte på land stor, blank og gytemoden skrei av prima kvalitet. Lotten er berga, og atter en gang har fiskelykka stått den «brave» fiskermann bi.
I går var vi i gebursdagsfeiring hos han Tor Sverre og ho Kirsti. Tor Sverre fylte år, og da troppa ho mor og jeg som vanlig opp som gjester. Faste gjester var også han Oddvar og ho Rosel. Som vanlig når han Oddvar dukker opp, blir det konversert om fiske, og jeg er alltid på alerten og spør om fisketidende. Jeg trodde at alle bruer var brent når det gjaldt å skaffe seg fisk, for jeg visste jo at begge «guttene» hadde strøket vestover for å berge kvota på de rike fiskefeltene utafor Hjelmsøya. Gleden var stor da jeg fikk nyss om at Odd Harald og basen sjøl, han Oddvar, fiska med garn her på Varangeren. Jeg var ikke sein om å akkedere meg frem til avtale om kjøp av 30 kilo skrei med tilhørende lever og rogn. Leveringsavtalen er i boks, og levering blir formidlet via melding på mobilen. Nå gjenstår det bare å få «fri» fra jobben for å hente leveransen.
Sjøl om arbeidsgiveren min, han Steffen, ikke deler våres hang til å hive innpå fersk fisk med lever og rogn, håper jeg at han bifaller nødvendig tid til henting og prekavering av fisken. I tillegg må han nok, sjøl om han helst ikke vil det, ete herremåltidet sammen med ho mor og meg. Pensjonisten får gjøre salige Jack Berntsens ord til sine for å motivere arvingen til fiske-eting: Et fesk, et fesk, så holder du deg fresk!»
• Pekallfisker: En fisker som må se lysene hjemme i kjøkkenvinduet når han er på fiskefeltet.