ArvidO

Ei meget begivenhetsrik og koselig helg er over. På fredags ettermiddag ankom vi residensen på Skjånes i et aldeles nydelig vær, med blikkstille hav på Hopsfjorden og kveldstemperatur på ca. 15 grader. Det første vi gjorde da vi ankom Kjosbakken var selvsagt å inspisere jordbærlandet som var fullt av store, flotte jordbær. Været og stemninga ga oss masse energi ,så vi tok oss en rask kveldstur til Hamnes utenfor Bjørnelva. Resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen og det ble som vanlig en tidlig kveld for to slitne kropper som trengte avkobling og rekreasjon etter ei krevende arbeidsuke. Lørdag våknet vi opp til et nydelig vær med sol, vindstille og varme vinder fra sørøst. Etter å ha plukket en mengde, til dels overmoden jordbær, fant vi ut at vi skulle bruke dagen til vandring på fjellet. Å for en tur vi hadde! Først gikk vi opp til Røde Kors hytta, der en ivrig dugnadsgjeng helga før hadde malt og stelt hytta i flott stand. De hadde også anlagt ei flott ny bro over elva, så det var ei lyst å gå der. Etter en kort rast på hytta, bar det over fjellvannene med oss på tilbaketuren. Sola og den høye temperaturen gjorde sitt til at vi bare måtte range av oss og gå ut i et vann og avkjøle oss. Helt fantastisk når vi tenker på at vi nesten er i midten av september måned! Bildene fra den seansen har vi sett oss nødt til å sensurere.

Vel hjemme igjen var det bare å spise, dusje og stelle oss, for å gjøre oss klar til kveldens store høydepunkt, nemlig konserten på skolen med Halvdan Svartes guttekor fra Jevnaker. Én av korguttene, og kveldens trekkplaster (Henrik Brørby)er en gammel venn av oss, som sammen med redaktøren hadde sin første lærergjerning som ung student på Skjånes i 1971/72. ”Guttene” ga en flott konsert og det svingte skikkelig. Etterpå var det pubkveld og vi benyttet anledningen til mimring og gjenoppfrisking av gamle minner, blant annet fra de mange treningstimene som Sture, Henrik og jeg tilbrakte i skolens gymsal. Vi drev hard trening, ispedd store porsjoner med moro og latter. Heldigvis rakk han Henrik også å komme på en snarvisitt på søndag, og sjøl om det er gått noen år siden vi sist så hverandre, så var vi skjønt enige om at vi var ”akkurat som før”.