ArvidO

Jeg har ikke vært plaget med skrivekløe hittil i det nye året, men vil til tross for det skrive en liten bulleteng slik at dokker, mine lesere, ikke skal glemme min eksistens. Vi er allerede over midtveis i årets første måned og om to dager er det soldag her i Vadsø. Da er mørketida definitivt over og oppvåkning fra vinterdvalen vil smått om senn finne sted. Ikke for å skryte, men jeg har faktisk greid å holde mitt nyttårsfortsett om å sykle til jobb. Det er ikke alltid like motiverende å legge ut på sykkeltur i sterk kulde med sno fra sørvest, men litt stahet finnes jo i den gamle kroppen min, så hittil har det gått bra med syklinga. Sjøl om jeg synes jeg har vært flink, så er det ingenting i forhold til innsatsen yngstesønnen våres, han Steffen, varter opp med for tiden. Gjennom sunt kosthold og trening har han bestemt seg for å slanke seg – og med varig resultat denne gangen. Han trener målbevisst hver eneste dag, sjøl om det til tider verker i muskler og ledd etter harde økter i ”trim-garasjen” og på fotballtreninga. Hans foreløpige mål er å kvitte seg med ca. to kilo overflødig kroppsmasse pr uke gjennom trening og inntak av sunn og nærende mat fra mors kjøkken. Sammen med kompiser fra byen og unge spreke Jakobselvgutter, er det langsiktige målet å bli aktiv fotballspiller i Polarstjernen fra Vestre Jakobselv. De skal spille i 4. divisjon og målsettinga er å ha det «artig» samtidig som de vil unngå nedrykk.

På torsdag hadde vi besøk av en kjøkkenforhandler. Ho mor har lenge konkludert med at kjøkkeninredninga våres er overmoden for utskifting og vi vil, hvis tilbud og design tilfredsstiller våre krav, investere i ny innredning i løpet av relativ kort tid. Ellers så har ho mor travle dager med gjennomføring og retting av heldagsprøver for elevene sine. Det er ikke snakk om sju og en halvtimes dag for henne i disse dager. Det er knapt sånn at døgnet har tilstrekkelige timer til å få arbeidet unnagjort, og uttallige poser med godter og sjokolade er gått med for å holde energi og kontentrasjon på topp. Det er vel det sistnevnte som gjør at ho  fortsatt har energi til å skjemme bort han Steffen en smule og bidra både med brødbaking, klesvask og middagsservering til de to staute karene sine. Han Steffen har enda ikke flyttet tilbake til leiligheta si, noe som jeg heller ikke ville ha gjort – i tilsvarende situasjon…