ArvidO

Det er enda noen timer igjen av juleferien og de må nytes før den harde hverdagen med jobbing og tidlige morgener igjen er en realitet fra mandag. I dag måtte vi også tidlig opp – allerede klokken seks , for å forberede frokost og en ikke altfor brå oppvåkning for de siste julegjestene våre. Presis klokken halv ni starta vi bilen og kjørte Victor og Steinar til Høybuktmoen. Må innrømme at det var med både klump i halsen og en tåre i øyekroken vi tok farvel med dem. Det var ikke mye  lek og spillopper i Kvartsveien da vi kom hjem igjen. Heldigvis var det sport  på TV, så jeg trengte ikke å flate ut på sofaen i «depping». Ho mor hadde rydding og klesvask på programmet, så på den måten fikk vi tida til å gå, sjøl om det var tomt og trist i huset ved hjemkomsten. Steffen var heller ikke hjemme da vi kom, men han skal overnatte hos oss noen dager til, slik at overgangen til «tosomhet» ikke skal bli altfor brå. 

Vi har heldigvis mange gode minner fra jula å leve på. Et av minnene i så måte er Steinars Selbu-votter. På grunn av garnmangel ble ikke vottene ferdige til jul. Det var ikke fritt for at misunnelsen lyste i øynene til Steinar da Anja pakket opp sine votter, samtidig som han fikk vite at det var strikket slike votter til Ståle og Beate også. Da ho mor fortalte om alle bestrebelsene hun hadde gjort for å få tak i riktig garn, var han i begynnelsen ikke helt fortrolig med forklaringen. Garnprøve og  nummerlapp ble derfor sendt med Anja til Oslo i håp om at riktig garnsort var å finne i en av hovedstadens mange garnforretninger. Stine hadde tidligere måttet gi opp å finne riktig garn i Bergen, så nå var gode råd dyre. Heldigvis greide Anja å finne omtalte garntype, jeg tror jammen det var siste garnnøstet av riktig farge og merke.  Som dere kan se på ilustrasjonsbildet så ble resultatet helt topp og Steinar vil heretter være stolt bærer av mors Selbu-votter i hovedstadens fasjonable gater.

Vi har nettopp kommet hjem fra kino, Kongen av Bastøy var tillelen på fimen vi så. Det var en veldig god, men sterk film med bruk av sterke virkemidler. Den gjorde oss ikke lettere til sinns, men fikk oss dog til å tenke over hvor godt vi egentlig har det og hvor heldige vi har vært som har hatt en god og trygg oppvekst med omsorgsfulle og gode foreldre.  Heldigvis så har man gått bort fra trua på at «herrens tukt og formaning» er rette medisinen for ungdom som har vanskelig for å tilpasse seg samfunnets normer og regler.

To  dager inn i det nye året har vi  en ny jubilant i familien. Det er han Bjørnar i Tromsø som runder år. Ho mor, han Sjeffen og jeg vil gratulere vår kjære bror, svigerbror og onkel hjertelig til lykke med dagen og håper at han har hatt en fortreffelig dag…