ArvidO

No har gammel- Peugeoten  avtjent sin plikt i den olsenske familie, og vil forhåpentlig, etter diverse reparasjoner, bli til glede for andre eiere etter hvert. I går ettermiddag ble den byttet ut mot en 2008 modell Tiguan Track & Field med 140 hk. HDI dieselmotor og firehjulsdrift. Bilen har gått 67 000 km. og virker å være i meget god stand. Sjøl om gammelbilen har tjent oss trofast i åtte år, var det ikke måte på hvor ussel tilstanden var ved innbytte. Det er rart med det. Bilforhandlerne finner alltid mange feil og mangler når de skal verdsette innbyttebilen, mens det ikke er måte på hvor god stand bilen de skal selge er i, og for et fantastisk godt kjøp du gjør som kunde. Etter litt ”ta og gi” fra begge sider ble det allikevel kjøp av ny kjøredoning. Sjøl om jeg syntes at vi fikk litt i minste laget i innbyttepris for Peugeoten, må jeg nok innrømme at vi er meget fornøyd med kjøpet. Selgeren hadde i tillegg prioritert oss som kjøpere framfor andre kunder så vi føler at vi har fått en enestående god service. Den nye eieren er ho mor, så jeg må vel oppføre meg, for å få lov til å kjøre nydoningen. En av grunnene til at vi gikk til innkjøp av en SUV er at den har firehjulsdrift og kan trekke inntil 2500 kg. Med tanke på sjøsetting og i land-taking av Sjaluppen, er det et ideelt kjøp. I tillegg var også kjøreruta til landstedet, via Vestertana og Ifjordfjellet, avgjørende for bilvalget. I formiddag da ho mor var på bytur , var ho også  innom ho Guri, og både ho Guri og ho Kirsti syns at nyanskaffelsen var flott.  I Bergen har ho Stine og han Arild kommet helt i orden i leiligheta og fått alt av møbler og inventar på plass. På bildene ser det veldig koselig ut (og også forbausende ryddig), så vi ser frem til å dra på besøk om ikke så alt for lenge. Steinar og Anja er også i ferd med å få ferdig sitt byggeprosjekt i Bergen, men i første omgang skal det leies ut, inntil Anja er ferdig med turnustjenesten sin i Oslo. Han Steinar skal ha et par jobb – dager i Bergen, så han Victor koser seg vel i lag med momo og moffen. Men jeg regner med at han savner ho Bestemor og han Bestefar. Hos familien Jordal er det som vanlig full aktivitet med livlige unger og en hund og kanin som holder Ståle og Beate i vigør. I går fikk ho Bestemor og han Bestefar et flott brev fra han Christoffer, og i dag kunne ho Ida fortelle at ho hadde sendt to brev. Steffen ”truer” fortsatt med å flytte hjem i leiligheta si, men vi syns det er så koselig å ha han hjemme, så vi håper at han blir noen dager til…

Read Full Post »

Det skulle ikke mere til enn ei revne i skydekket, i en halv times tid på riktig tidspunkt av døgnet for å få sett den store åpenbarelsen. Kan ikke påstå at vi så hele soløyet tydelig, men på tross av det er mine tre ønsker avlevert til solguden Ra. Nå når sola ikke lenger er i hovedfokus for redaktøren, er det på tide å bekjenne andre nyheter. Mandag den 17. hadde Uncle George i Amerika 83 årsdag, og jeg ringte han for å gratulere. Vi hadde en hyggelig samtale og han forstod alt jeg sa, sjøl om ho mor av og til smilte overbærende til meg og mine engelskkunnskaper. Denne helga har ho Stine vært på besøk hos ei venninne i Tromsø. Der gikk årets filmfestival av stabelen, så jeg går ut fra at ho har fått med seg en del filmatiske godbiter. Vi har også hatt kontakt med Victor og Steinar på Skype og Johannes, Christoffer, Ida, Beate og Ståle på telefonen. Mens vi sang, viste Victor at han kunne alle bevegelsene til ”Hode, skuldre, kne og tå” samt ”Lille Petter edderkopp”. I Bergen åpner Johannes, alias Kaptein Sabeltann alltid seansen med å synge sabeltannsangen av full hals. Christoffer har ytret ønske om at han bestefar skal komme til Bergen for å lage ei sånn hinderløype dem har i arboretet på Milde. Han har visstnok høye tanker om bestefarens snekkerferdigheter. Ida er opptatt med fotball og handballtrening og diverse kamper. I går hadde hun vært med på å vinne to handballkamper. Ho er i gang med å høste medaljer, så faren må nok belage seg på å snekre medaljehylle/ medaljeskap til henne. Her i Kvartsveien går dagene med til såkalt trivielle ting. Med mye sport på TV er det så vidt vi har tid til å ta en rask spasertur mellom de ulike sportsbegivenhetene. Steffen bor enda hjemme, men han snakker om å flytte tilbake til leiligheta, noe som ho mor ikke synes noe særlig om. Hittil har han greid ukemålet om to kilo avtak på kroppsvekt, sjøl om ho mor gir han den beste forpleiningen du kan tenke deg…

Read Full Post »

Endelig! Sola er tilbake etter nesten to måneders mørketid. Et tett skydekke på sørhimmelen hindret soløyet fra å vise seg over Varangerfjorden bredder. Mine tre ønsker må derfor vente til hele soløyet kaster sine gylne stråler over vårt golde snødekte landskap. Værmeldinga for de nærmeste dagene gir ikke så stort håp i så måte, men en liten revne i skydekket kan dog føre til et gledelig gjensyn med vår livgivende sol. Sett i relasjon til Anjas mislykte jakt på nordlyset, både i løpet av årets jul og forrige gang de feira jula her, er sjansen for å få sett sola i løpet av de nærmeste dagene relativt stor. At den finnes der bak skydekket vet vi jo og at den også er årsaken til aurora boreales er også en kjent sak. Sjøl om ho Anja, på bakgrunn av sine erfaringer, hevder at nordlyset er oppskrytt, er det ikke tilfelle med sola. Den er vidunderlig vakker og den får oss blekfrosne nordlendinger smått om senn til å våkne til liv igjen. I forrige bulleteng skrev jeg at vi på bakgrunn av tilbud og design vurderte å investere i nytt kjøkken. Kostnadsoverslaget tilsvarte ikke våre likvide midler så det ligger kanskje an til et besøk til IKEA i Haparanda på vårparten. Ho mor er allerede i gang med å undersøke alternative muligheter til å få iverksatt drømmen om nytt kjøkken, i alle fall med utskifting av dører og fronter. Ho er som kjent ikke av dem som gir seg ved første hindring så det skal ikke forundre meg om nytt kjøkken er på plass før sommerferien. Den som lever får se…

Read Full Post »

Jeg har ikke vært plaget med skrivekløe hittil i det nye året, men vil til tross for det skrive en liten bulleteng slik at dokker, mine lesere, ikke skal glemme min eksistens. Vi er allerede over midtveis i årets første måned og om to dager er det soldag her i Vadsø. Da er mørketida definitivt over og oppvåkning fra vinterdvalen vil smått om senn finne sted. Ikke for å skryte, men jeg har faktisk greid å holde mitt nyttårsfortsett om å sykle til jobb. Det er ikke alltid like motiverende å legge ut på sykkeltur i sterk kulde med sno fra sørvest, men litt stahet finnes jo i den gamle kroppen min, så hittil har det gått bra med syklinga. Sjøl om jeg synes jeg har vært flink, så er det ingenting i forhold til innsatsen yngstesønnen våres, han Steffen, varter opp med for tiden. Gjennom sunt kosthold og trening har han bestemt seg for å slanke seg – og med varig resultat denne gangen. Han trener målbevisst hver eneste dag, sjøl om det til tider verker i muskler og ledd etter harde økter i ”trim-garasjen” og på fotballtreninga. Hans foreløpige mål er å kvitte seg med ca. to kilo overflødig kroppsmasse pr uke gjennom trening og inntak av sunn og nærende mat fra mors kjøkken. Sammen med kompiser fra byen og unge spreke Jakobselvgutter, er det langsiktige målet å bli aktiv fotballspiller i Polarstjernen fra Vestre Jakobselv. De skal spille i 4. divisjon og målsettinga er å ha det «artig» samtidig som de vil unngå nedrykk.

På torsdag hadde vi besøk av en kjøkkenforhandler. Ho mor har lenge konkludert med at kjøkkeninredninga våres er overmoden for utskifting og vi vil, hvis tilbud og design tilfredsstiller våre krav, investere i ny innredning i løpet av relativ kort tid. Ellers så har ho mor travle dager med gjennomføring og retting av heldagsprøver for elevene sine. Det er ikke snakk om sju og en halvtimes dag for henne i disse dager. Det er knapt sånn at døgnet har tilstrekkelige timer til å få arbeidet unnagjort, og uttallige poser med godter og sjokolade er gått med for å holde energi og kontentrasjon på topp. Det er vel det sistnevnte som gjør at ho  fortsatt har energi til å skjemme bort han Steffen en smule og bidra både med brødbaking, klesvask og middagsservering til de to staute karene sine. Han Steffen har enda ikke flyttet tilbake til leiligheta si, noe som jeg heller ikke ville ha gjort – i tilsvarende situasjon…

Read Full Post »

Det er enda noen timer igjen av juleferien og de må nytes før den harde hverdagen med jobbing og tidlige morgener igjen er en realitet fra mandag. I dag måtte vi også tidlig opp – allerede klokken seks , for å forberede frokost og en ikke altfor brå oppvåkning for de siste julegjestene våre. Presis klokken halv ni starta vi bilen og kjørte Victor og Steinar til Høybuktmoen. Må innrømme at det var med både klump i halsen og en tåre i øyekroken vi tok farvel med dem. Det var ikke mye  lek og spillopper i Kvartsveien da vi kom hjem igjen. Heldigvis var det sport  på TV, så jeg trengte ikke å flate ut på sofaen i «depping». Ho mor hadde rydding og klesvask på programmet, så på den måten fikk vi tida til å gå, sjøl om det var tomt og trist i huset ved hjemkomsten. Steffen var heller ikke hjemme da vi kom, men han skal overnatte hos oss noen dager til, slik at overgangen til «tosomhet» ikke skal bli altfor brå. 

Vi har heldigvis mange gode minner fra jula å leve på. Et av minnene i så måte er Steinars Selbu-votter. På grunn av garnmangel ble ikke vottene ferdige til jul. Det var ikke fritt for at misunnelsen lyste i øynene til Steinar da Anja pakket opp sine votter, samtidig som han fikk vite at det var strikket slike votter til Ståle og Beate også. Da ho mor fortalte om alle bestrebelsene hun hadde gjort for å få tak i riktig garn, var han i begynnelsen ikke helt fortrolig med forklaringen. Garnprøve og  nummerlapp ble derfor sendt med Anja til Oslo i håp om at riktig garnsort var å finne i en av hovedstadens mange garnforretninger. Stine hadde tidligere måttet gi opp å finne riktig garn i Bergen, så nå var gode råd dyre. Heldigvis greide Anja å finne omtalte garntype, jeg tror jammen det var siste garnnøstet av riktig farge og merke.  Som dere kan se på ilustrasjonsbildet så ble resultatet helt topp og Steinar vil heretter være stolt bærer av mors Selbu-votter i hovedstadens fasjonable gater.

Vi har nettopp kommet hjem fra kino, Kongen av Bastøy var tillelen på fimen vi så. Det var en veldig god, men sterk film med bruk av sterke virkemidler. Den gjorde oss ikke lettere til sinns, men fikk oss dog til å tenke over hvor godt vi egentlig har det og hvor heldige vi har vært som har hatt en god og trygg oppvekst med omsorgsfulle og gode foreldre.  Heldigvis så har man gått bort fra trua på at «herrens tukt og formaning» er rette medisinen for ungdom som har vanskelig for å tilpasse seg samfunnets normer og regler.

To  dager inn i det nye året har vi  en ny jubilant i familien. Det er han Bjørnar i Tromsø som runder år. Ho mor, han Sjeffen og jeg vil gratulere vår kjære bror, svigerbror og onkel hjertelig til lykke med dagen og håper at han har hatt en fortreffelig dag…

Read Full Post »